Boligplattformen QP

person Harald Tønnesen, Norsk Oljemuseum
Boligplattformen QP (Quarters Platform) var boligplattform for de tre sentrale installasjonene på feltet, men den var også nervesenteret for Frigg feltet med kontrollrom, helikopterdekk og telekommunikasjonsutstyr.
— Boligplattformen QP. Foto: Jan A. Tjemsland/Norsk Oljemuseum
© Norsk Oljemuseum
Boligplattformen QP
Illustrasjon av boligplattformen.

Plattformens understell var en stålkonstruksjon med fire ben som ble bygget av Union Industrielle d’Enterprises (UIE) i Cherbourg i Frankrike. Mens dekksrammen ble bygget av UIE i St. Wandrille. Boligmodulene som hadde tre etasjer, ble bygget i Bordeaux av Chantiers de la Garonne.

Plattformen installeres

Plattformen ble installert på Friggfeltet sommeren og høsten 1975 av Oceanic Contractors. Understellet ble tauet til feltet på lekteren Intermac 600 og satt på plass den 16. juli og etter dette ble det festet til bunnen med pæler. Dekksrammen ble løftet på plass av fartøyet DB 22 i oktober samme år. På grunn av vinterstormer var det ikke mulig å utføre mer arbeid på plattformen før i mai 1976. Et temporært boligkvarter og helikopter dekk var i drift fra mai 1976 til mars 1977. En av de permanente boligmodulene ble installert av kranfartøyet ETPM 1601 i slutten av oktober 1976. Under denne operasjonen ble også den 90 meter lange broen til TP1 løftet på plass. Den andre boligmodulen med helikopterdekket ble løftet på plass den 18. april 1977.

Boligplattformen QP
Fra kontrollrommet (CCR) på Frigg QP. Foto: Total/Norsk Oljemuseum

Etter planen skulle QP vært plassert helt på britisk side, men 10 meter av et hjørne ble liggende på norsk side. De to landene ble likevel enige om en praktisk grense midt på broforbindelsen mellom TP1 og TCP2. På denne broen markerte et skilt grenselinjen mellom Storbritannia og Norge. På grunn av grenselinjen var det blant annet mulighet for taxfree utsalg på QP. Sammen utgjorde TP1, TCP2 og QP de sentrale Frigg-plattformene, også kalt Friggkomplekset.

QP tas i bruk

QP plattformen var klar til innflytting sommeren 1977. Den hadde fire etasjer over dekk, hver på 1000 m2. Øverst på QP var det helikopterdekk, helikopterhangar, stasjon for helikopterdrivstoff, kontor for helikopterpilotene og radio- og kommunikasjons rom. I radiorommet var det installert systemer for kommunikasjon med andre plattformer, Norge og Skottland. Et troposfærisk radiosystem sørget for kontakt med pumpeplattformen MCP-01 og St. Fergus.

På toppdekket var det kontor for koordinering av båttrafikken. Der var det også lager for førstehjelpsutstyr.  Boligdelen hadde 60 soverom med plass til 120 mennesker med tillegg av 16 sengeplasser på nedre dekk. Feltets sentrale drifts- og kontrollrom (CCR) lå på øvre dekk. Fra kontrollrommet kunne driften av hele feltet inklusive satellittene fjernstyres. I nødssituasjoner kunne alle driftsfunksjoner på boreplattformene stenges og overvåkes fra QP. I nærheten av kontrollrommet var det pauserom, kontorer for fagforening, feltsjefen, feltsekretæren og for den sikkerhetsansvarlige.

Rekreasjonsrommet var delt opp i en del for ikke-røykere med leserom og en del for røykere med en bar. Ved siden av rekreasjonsrommet lå et rom for visning av kinofilm. Sykestue, messe med kjøkken, lagerrom for mat, vaskeri og lugarer lå på midtdekket. Nedre dekk inneholdt laboratorium for gassanalyser, trimrom, brannstasjon, omkledningsrom og lugarer. Broforbindelsen til TP1 gikk ut fra nedre dekk. Nederste nivå inneholdt kontorer, blant annet for velferd. Der var det også en maskin for produksjon av ferskvann. I tillegg var det lagringstanker for vann.

Se tekniske tegninger og teknisk dokumentasjon om QP i artikkelen Teknisk dokumentasjon QP.

Publisert 14. september 2019   •   Oppdatert 20. oktober 2020
© Norsk Oljemuseum
close Lukk