Odin installeres på feltetNordøst Frigg i produksjon

Norges verste dykkerulykke

person av Kristin Øye Gjerde, Norsk Oljemuseum
Den 5. november 1983 kl. 4 om natten skjedde den verste dykkerulykken i norsk historie om bord på borefartøyet "Byford Dolphin". Ulykken kostet fem mennesker livet og en ble hardt skadet.
— "Byford Dolphin" i arbeid med boring på Nordøst Frigg. Foto: TotalFinaElf/Norsk Oljemuseum
© Norsk Oljemuseum

Oljevirksomheten hadde siden den startet på midten av 1960-tallet vært rammet av rundt 30 dødsulykker blant dykkere i hele Nordsjøbassenget. Det gjorde dykkerne til den mest utsatt yrkesgruppen offshore. Det som var spesielt med denne ulykken, var at den skjedde over vann ved kobling av dykkerklokken til kammeret.

«Byford Dolphin», et norskregistrert, halvt nedsenkbart borefartøy av typen Aker H3, var utleid til Elf Aquitaine.[REMOVE]Fotnote:  «Byford Dolphin» er den første riggen som ble bygget over det internasjonalt kjente Aker H3-designet. Den ble bygd under navnet «Deep Sea Driller» i 1973, og ble landskjent da den havarerte utenfor Bergen på 1970-tallet og seks liv gikk tapt. Det drev med boring og ferdigstillelse av seks produksjonsbrønner på Nordøst Frigg. Comex Norge A/S var dykkeentreprenør og sto som eier og operatør av dykkesystemet om bord.[REMOVE]Fotnote: Dykkerulykken på Byford Dolphin, 5 november 1983 (Norges offentlige utredninger). (1984). Oslo: Universitetsforlag: 5.

Da ulykken skjedde, var dykkeklokka nettopp tatt om bord etter at to norske dykkere hadde utført diverse arbeider på bunnrammen på produksjonssystemet på Nordøst Frigg. De hadde vært ute i vannet i nærmere 2,5 time. To britiske dykkere var inne i kammeret og hvilte ut etter en ni timers økt. Mens de britiske dykkerne som assisterte på dekk utenfor klokken hadde arbeidet i til sammen 12 timer og 48 minutter da ulykken skjedde.[REMOVE]Fotnote: The Observer. (1983. 6. november). Five divers killed on oil rig.

Forløpet av ulykken er beskrevet minutt for minutt i en internrapport: Klokken 04.01 ble klokken tilkoblet kammeret. En dykker på dekk rapporterte til dykkeleder at låsemekanismen var i posisjon. Deretter ble døren mellom tunnelen og kammersystemet åpnet og dykkerne startet med å overføre utstyr til beboelsesenheten. Der lå to andre og sov. Trykket i kammeret tilsvarte arbeidsdybden på 90 meter.

Klokka 04.08 forlot den siste av de to dykkerne klokken, og dykkeleder økte trykket i klokken noe, for å få forsegling på døren. Fem minutter senere skjedde det fatale. Låsemekanismen løsnet og klokken ble blåst med stor kraft vekk fra kammeret. I løpet av sekunder mistet kammersystemet trykket, og alle de fire dykkerne i kammerkomplekset ble drept momentant. De to dykkerassistentene som sto ved låsemekanismen da denne løsnet, ble begge hardt skadet. Den ene av dem døde på vei til Haukeland sykehus.[REMOVE]Fotnote: Dykkerulykken på Byford Dolphin, 5 november 1983 (Norges offentlige utredninger). (1984). Oslo: Universitetsforlaget: 39 – 42

Spørsmålet en stilte seg i etterkant var hvorfor låsemekanismen sviktet. Oljedirektoratet konkluderte i sin gransking med at den direkte årsak til ulykken var at koblingslåsen som forbinder dykkerklokken med kammersystemet, ble skrudd ut i ytre stilling mens systemet sto under trykk samtidig som alle innvendige dører heller ikke var låst. Ulykken skyldtes ikke mekaniske feil ved låsen, men svikt i rutinene. Selve koblingsoperasjonen representerte en kritisk fase i denne delen av dykkeoperasjonen, og satte særlig krav til godt og sikkert samspill mellom dykkelederen og betjeningen ved koblingslåsen. Først når dykkerne hadde meldt seg ferdige, og døren mellom forkammeret og forbindelsestunnel var lukket, skulle dykkelederen ha tappet trykket i tunnelen.

Når dette var kommet ned i atmosfæres trykk, kunne dykkelederen gi ordre om å ta av koblingslåsen. Men i dette tilfellet sviktet dette samspillet. Dykkeleder og dykkebetjent hoppet over flere ledd i normal prosedyre. Koblingslåsen ble åpnet (skrudd av) før døren til kammeret var lukket, og trykket i forbindelsestunnelen var tappet. Hvordan det hele skjedde var ikke mulig å fastslå i etterkant siden den ene dykkebetjenten døde som følge av ulykken. Per Otto Selnes som deltok i den interne granskingen fra Elf sin side, mener det var uklar ordregiving og til dels dårlig kultur.[REMOVE]Fotnote: Per Otto Selnes i samtale med KØG, 16. desember 2005

I NOU rapporten ble det antydet at dykkerne hadde vært utsatt for et utilbørlig arbeidspress i perioden rett før ulykken. I perioden 15. august fram til 5. november overskred 38 prosent av klokkeløpene maksimum tiden på åtte timer. Klokkeløp er tiden mellom frakobling og tilkobling av dykkerklokken fra/til kammeranlegget. I den perioden ulykken skjedde, manglet dessuten skiftplan, og arbeidstidsjournal for dykkerpersonellet var ikke blitt ført.[REMOVE]Fotnote: Dykkerulykken på Byford Dolphin, 5 november 1983 (Norges offentlige utredninger). (1984). Oslo: Universitetsforlaget: 21.

Saken ble politianmeldt og det endte med at en direktør i dykkerselskapet og en direktør i Elf fikk krav om bot.[REMOVE]Fotnote: Aftenposten. (1986. 26. november) «Direktører bøtelagt efter dykkerulykke» . Politianmeldelsen mot direktøren i Elf ble senere henlagt. Videre fikk ulykken følger ved at Oljedirektoratet innskjerpet at gjeldende prosedyrer skulle følges og påla operatører og dykkeselskaper å gjennomgå den operasjonelle og tekniske side av overføringsfasen mellom dykkerklokke og kammersystem.[REMOVE]Fotnote: Oljedirektoratet, sikkerhetsmelding 2/83.

Odin installeres på feltetNordøst Frigg i produksjon
Publisert 3. april 2020   •   Oppdatert 21. oktober 2020
© Norsk Oljemuseum
close Lukk