Fagforeningen EANOF
Fagforeningen, eller husforeningen som det egentlig var på Frigg, Elf Aquitaine Norge Offshore Forening (EANOF) ble stiftet i mai 1977. Fagforeningen ble etablert etter modell av Ekofisk-komiteen som hadde eksistert siden 1973. Mens Ekofisk-komiteen rekrutterte sine medlemmer bare under supervisornivå, som er et mellomledernivå, ønsket EANOF medlemmer blant alle offshoreansatte. På Frigg var det mye færre ansatte enn på Ekofisk, og for å ha et eksistensgrunnlag var det nødvendig å rekruttere så bredt. I 1979 hadde husforeningen nesten 100 prosent oppslutning blant de offshoreansatte.
Høsten 1976 hadde også Mobilansatte på Statfjord A dannet sin egen husforening, Statfjordansattes Forening, SaF, også den etter modell av Ekofisk-komiteen.
I 1977 gikk disse tre husforeningene, EANOF, Ekofisk-komiteen og SaF sammen i et samarbeidsutvalg, Operatørfagforeningenes Samarbeidsutvalg OFS. OFS la stor vekt på å være uavhengig av de store blokkene innen fagforeningslivet i Norge, LO og YS. Ikke før i 1997 gikk OFS inn i YS.
Den høyeste myndighet i EANOF var årsmøte hvor alle medlemmer kunne delta. Nest høyeste myndighet var tillitsmannsutvalget. Det kunne overprøve styrevedtak ved å forlange skriftlig uravstemning. Tillitsmannsutvalget besto av alle tillitsvalgte. EANOF sitt styre besto av fem medlemmer og to varamedlemmer. Det første protokollerte styremøtet i foreningen ble avholdt 21. april i 1977.
På det første årsmøte i desember 1977 kunne foreningen skilte med en medlemsmasse på 130 personer. Det ble vedtatt å ha som mål å «organisere alle ansatte i Elf Aquitaine Norge A/S som arbeider offshore på heltid eller deltid».
En av dem med lang ansiennitet i EANOF er Finn Husberg, operatør på Frigg og medlem av foreningen fra starten. Han forteller at det i 1977 ble innkalt til et møte på bygget i Dusavik. Alle som kunne krype og gå var invitert til kantinen.
«Øystein Krovik og Ekofisk-komiteen var allerede godt i gang på dette tidspunktet, og hadde versert mye i avisene. Tariffavtalen de hadde fått til var til å leve med, så den kopierte vi. I begynnelsen var vi en husforening på lik linje med Ekofisk-komiteen. Foreningen tok navnet EANOF – Elf Aquitaine Norge Offshore Forening. Senere skiftet jo selskapet navn flere ganger, men foreningen beholdt EANOF. Husforeningen kunne ikke skifte navn. Men vi vridde hodene kraftig etter selskapets første navnebytte.»
Husforeningen og samarbeidsutvalget OFS hadde et godt forhold med Elfledelsen: «Ledelsen i Elf, særlig under det franske systemet, hadde alltid stor forståelse for fagforeningen. Det kom alltid til løsninger. Når den franske delen var der, vil jeg si det gikk lettere. Jeg føler at det på den tiden var lettere å få gjennomslag for saker, enn det var når den norske ledelsen kom inn i selskapet.» Husberg tror dette kan ha noe med den franske kulturen å gjøre:
«Når det fra sentralt hold i OFS ble bestemt at vi skulle tas ut i konflikt måtte vi vurdere hvem som skulle ta ut. De franske direktørene var meget lydhøre, noe som ble lagt merke til. Den normaliserte holdningen til fagforeninger hadde de nok sikkert med fra hjemlandet hvor det er en annen kultur i forhold til fagforeninger, særlig sammenlignet med hva en finner hos amerikanske selskap.»
Også ledelsen i Elf og på Frigg var fornøyd med samarbeidet med fagforeningen. Christian Hansen var i mange år plattformsjef på Frigg og mener samarbeidet med EANOF og OFS var konstruktivt:
«Et eksempel var at vi kunne skrive avtaler klokken fire om natten. Vi var blant annet de første som sa nei til kreftframkallende maling. Slike ting kom vi fram til i samarbeid med fagforeningene.»
Elf gikk igjennom stor omstillinger i den perioden Frigg var i drift. Husberg mener fagforeningen skal ha mye av æren for at omstillingene har gått så godt:
«Elf har vært igjennom fire store omstillinger fra 1300 mennesker til rundt 280 som de er i dag. Det er formidable svingninger. Og det jeg er mest glad for, der vi kan utrope oss i foreningen til helter, er det mesterstykke vi greide da vi fikk levert 60-70 arbeidstakere fra Elf over til Norsk Hydro, da Hydro overtok operatøransvaret for Heimdal. Vi har hatt dyktige ledere som har kjørt en fin ballanse. Vi har gitt og tatt og oppført oss fint. Det har vært god dialog. Jeg kan bare skryte av at det alltid, også i dag, har sittet sentrale folk i toppledelsen fra Total som har hatt en god kontakt med fagforeningen. Hver minste forflytting, omstilling eller fremtidsplan for selskapet er blitt diskutert. Det har vært full åpenhet og det har vært møter på restaurant på kvelden hvor problemer er tatt opp, diskutert og det er kommet frem fine løsninger. Sentralt for å finne frem til løsninger har vært gjensidig respekt. Løsningene vi har kommet frem til kan begge parter leve med.»
Hør også NRK radio, 1. januar 1982: På direkten. Samtale med Målfrid Låte, klubbleder i Norsk olje- og petrokjemiarbeiderforbund