Forpleining
På QP hadde Christiania Dampkjøkken kontrakten fra 1977 til 1979, og Norske Chalk etter det. Norske Chalk skiftet etter hvert navn til Chalk Services. Etter at Eurest kjøpte selskapet fikk det navnet ESS. På DP2 hadde Stavanger Catering kontrakten, og på CDP1 var det Scott Catering, et skotsk selskap.
Stuert
arbeidsliv, forpleining,Stuerten ledet forpleiningen, med et ansvar for planlegging og koordinering. Arbeidsdagen gikk fra åtte på morgenen til åtte på kvelden. For stuerten startet dagen med kaffemøte med de ansatte, både de som gikk av etter nattevakt og de som skulle starte på jobb. Han fikk rapport om nattens hendelser og planla dagens arbeid sammen med de ansatte. Resten av dagen gikk med til å sette opp menyer, sjekke varelageret og bestille proviant, i tillegg til forskjellig administrativt arbeid. Stuerten måtte til enhver tid holde oversikt over hva som var om bord, slik at nye varer ble bestilt i god tid. De siste årene hjalp stuerten til på kjøkkenet fram til lunsjtider. Stuert Erling Hellesund begynte på Frigg første gang i 1977. Han forteller om arbeidet:
«Det var mye god mat på Friggfeltet, med blant annet skalldyraftener. Andre ting som påvirket hverdagen var velferdsdager, som ble arrangert i snitt hver 14. dag. Da ble det arrangert bingo og spillekvelder, eller det var underholdningsartister som kom fra land.»
«Det var sykepleierne som tok initiativ og gjennomførte velferdsdagene, i samarbeid med forpleiningen. Da ble det ofte servert noe ekstra, som kanapeer og champagne eller ost og rødvin – alltid alkoholfritt. I forbindelse med jul og syttende mai var det feiring. Da ble det laget egne spesialmenyer.»
De første årene var det mye selskaper på Frigg. Ledelsen inviterte sjefene fra Paris, politikere og andre prominente gjester. Da var det viktig at alt gikk rett for seg. Stuerten planla mottagelsen i samarbeid med ledelsen på land. Han lagde menyalternativer og ledelsen på land valgte det de mente var det mest passende. Bordene i messen ble plassert etter ønsker fra ledelsen på land. Det ble dekket med dekketøy som var lånt fra Hotell Atlantic i Stavanger, og bordkort ble gjerne benyttet. Menyene og bordkortene var trykket på land og sendt ut. I dagene før et slikt besøk trente stuerten opp forpleiningsassistentene i servering og hvordan de fortest og ryddigst mulig skulle flytte bordene slik ledelsen ønsket. De som skulle servere ble kledd opp i pene klær.
Det var mye god mat på Friggfeltet, med blant annet skalldyraftener. Andre ting som påvirket hverdagen var velferdsdager, som ble arrangert i snitt hver 14. dag. Da ble det arrangert bingo og spillekvelder, eller det var underholdningsartister som kom fra land.
Fram til slutten av 1980-tallet drev forpleiningen også bar i rekreasjonsrommet på øvre dekk. Baren var åpen fra fire på ettermiddagen til fire på natten, med servering av kaffe, brus, alkoholfritt øl og alkoholfri vin. Alkoholholdige drikkevarer fikk man ikke kjøpt. Forpleiningen tok seg også av et lite vareutsalg, der en del av varene var skattefrie, siden feltet ligger i grenseområdet mellom Norge og Storbritannia. Særlig sigaretter fikk man kjøpt billig. Taxfree delen av utsalget ble fjernet mot slutten av feltets driftstid.
Ved ankomst av nye forsyninger organiserte forpleiningen stuing i fryserom og på tørrlageret.
Kokk
arbeidsliv, forpleining,Det ble lagt vekt på å ha god mat på Frigg, tilberedt av egne kokker. I de første årene var det to kokker på dag og en kokk på nattskiftet, og to av kokkene var franske. De var rekruttert av det franske moderselskapet til Norske Chalk, SHRN i Marseilles. Etter hvert som antall ansatte på feltet ble redusert, ble det gått over til en kokk på dagtid og en på nattestid. De siste årene var det bare kokk på dagtid. I arbeidsintensive perioder med ekstra mannskap, særlig under tilkobling av nye felt og andre arbeidskampanjer, kom det ekstra kokker ut. Det ble lagt vekt på å lage maten fra grunnen av, og unngå bruk av halvfabrikata. For eksempel ble det bakt brød på Frigg helt til og med arbeidet med fjerning av installasjonene.
Forpleiningsassistent
Foruten stuerten besto forpleiningen av forpleiningsassistenter. De arbeidet i tilknytning til spiserommet, med å sette fram mat og å dekke på bordene, og de hadde ansvar for renhold av lugarer og fellesområder. I tillegg var det forsøkt å ha en person som drev med mer grundig renhold, som for eksempel polering, tepperens og boning av gulv. Assistentene skulle også sørge for at det var rent og trivelig i dagligrommet og kinoen.
I de første driftsårene hadde forpleiningsassistenten ansvar for baren og ansvar for visning av kinofilmer. Det ble det slutt på ansvaret for kinoen da det ble innført fjernsyn på alle rom, da det ble lagt til rette med en videohylle hvor alle kunne låne filmer og sette på selv i kinoen.
Målfrid Låte har arbeidet med som forpleiningsassistent både på Ekofisk og Frigg. Selv brukte hun yrkestittelen «vaskekjerring». Hun forteller om arbeidet på Frigg:
arbeidsliv, forpleining,«Jeg hadde jevnlig den vakten som gikk fra halv fire på ettermiddagen til halv fire på natten. Det betydde jeg skulle vaske kontorer og sånn og så skulle jeg stå i baren og gi folk kaffe og ta av bordene. Det var en fysisk lett jobb. Jeg kjørte film for operatørene fra halv ett til halv tre om natten. Men av og til sa de at nå skal du ikke kjøre film, men sitte og snakke med oss i to timer. Så måtte jeg det.»
På dagtid ble lugarene vasket, med tilhørende toaletter og dusjer, og sengene ble reid opp. Etter måltider var det opprydding og oppvask. Kjøkkenet og spiserommet ble også vasket.
Men av og til sa de at nå skal du ikke kjøre film, men sitte og snakke med oss i to timer. Så måtte jeg det.
Nattskiftet vasket kontorene, i tillegg til å ta hånd om klesvasken på vaskeriet. Sengetøy, håndklær, arbeidstøy og privat tøy ble vasket. Nattmat ble satt fram, og oppvasken tatt etterpå.
Hør også NRK radio, 1. januar 1982: På direkten. Samtale med Målfrid Låte, klubbleder i Norsk olje- og petrokjemiarbeiderforbund