Brønnene

person Harald Tønnesen, Norsk Oljemuseum
Gassen i Frigg ble produsert fra brønner som var boret fra plattformene CDP1 og DP2.
— Illustrasjon av brønnstrømmen.
© Norsk Oljemuseum

Under hver plattform var det 24 brønner som var boret ned til ca. 1880 meters dybde målt fra boredekket. I hver brønn var det installert tre foringsrør og et produksjonsrør som var festet i brønnhodet og ventiltreet på plattformen. Brønnkontrollsystemet besto av tre ventiler i hver brønn; en automatisk sikkerhetsventil 60 meter under havbunnen, en automatisk hovedventil i brønnhodet og en manuell hovedventil på ventiltreet.

Separasjon

Brønnene, drift,
Frigg Field Development - Top Gas Pay (MSL vertical depths)

Produksjonen fra hver brønn gikk fra ventiltreet til en brønnhodeseparator som hadde to kammer. I den første seksjonen ble sand og væskedråper skilt ut og samlet i en tank under separatoren mens gassen gikk via en strupeventil til en samleledning. Det var to samleledninger som hver samlet gassen fra 12 brønner før den gikk videre til en 26″ rørledning til prosessplattformene (TP1 eller TCP2).

Væsken som ble samlet opp under separatoren ble ført inn i en samletank. Denne væsken besto av en blanding av kondensat og vann. Fra samletanken gikk væsken videre i en 4″ rørledning til prosessplattformene. Det kom så lite sand fra brønnene at brønnhodeseparatorene kunne stenges etter få år (1981).

Prosesskontroll på boreplattformene

Temperatur, trykk og strømningsrate ble målt ved utgangen av hver separator og vist i kontrollrommet både på boreplattformen og på QP. Til tider kunne det bli nødvendig å endre strømningsraten av gass. Dette ble i hovedsak gjort ved å justere på strupeventilen som satt på utgangen av brønnens separator. Justeringen kunne gjøres fra kontrollrommet på QP, fra kontrollrommet på boreplattformen eller fra et panel som satt ved siden av strupeventilen.

Metanolinjeksjon

Boringer og brønner på Frigg, forsidebilde, Brønnene
Boredekket på CDP1. Foto: Elf Aquitaine Norge A/S /Norsk Oljemuseum

Hydrat er en blanding av hydrokarboner og vann og ligner på snø eller is. Hydrat kan formes når gassens temperatur faller til et visst nivå, men er samtidig avhengig av trykket. For å hindre at hydrat skulle kunne forme seg i rørledningen mellom bore- og prosess plattformene, ble metanol injisert sammen med gassen. Metanol virker som frostvæske. Med det trykket som plattformene opererte under, ville ikke hydrat forme seg så lenge temperaturen lå over 21 °C.

Brønnene produserte gass ved et trykk på omkring 170 bar og 40-45 °C. Da gassen gikk gjennom strupeventilen ble trykket redusert til 100 – 140 bar. Når trykket i en gass reduseres, synker også temperaturen (0,3 °C for hver bar). Det betyr at dersom trykket blir redusert til under 100 bar, vil temperaturen gå under 21 °C og metanol må injiseres for å hindre hydratdannelse.

Rensing av rørledninger

Når rørledningene hadde vært i bruk en tid, kunne det samle seg kondensat og vann i rørledningene mellom plattformene. Med jevne mellomrom ble disse renset ved at en plugg (pig) ble sendt gjennom rørledningen. Denne skrapet røret rent på innsiden. Hver bore- og brønnhode plattform hadde tre avsendersluser og en mottakersluse for disse pluggene.

Publisert 13. oktober 2020   •   Oppdatert 20. oktober 2020
© Norsk Oljemuseum
close Lukk

Leveranser til utbyggingen

person Gunleiv Hadland, Norsk Oljemuseum
Det franske oljeselskapet Elf sto i spissen for utbyggingen av Friggfeltet, og var dermed ansvarlig for å tildele kontrakter i forbindelse med utbyggingen. Oppdragene ble i hovedsak fordelt mellom landene Frankrike, Norge og Storbritannia, men det kom også leveranser fra USA og andre land.
— TP1-moduler under bygging i Frankrike. Foto: TotalFinaElf/Norsk Oljemuseum
© Norsk Oljemuseum

Allerede tidlig på 1970-tallet la norske myndigheter vekt på å fremme leveranser fra norske bedrifter til oljeindustrien. I konsesjonsrundene for tildeling av utvinningstillatelser på norsk sokkel, ble det lagt inn føringer for etablering i Norge og bruk av norske leveranser. De politiske føringene var med på å gi et mer norsk preg på oljevirksomheten, men fornorskningsprosessen tok tid, og slo ikke inn for fullt før på 1980-tallet. Mot slutten av 1970-tallet ble blant annet utbyggingen av Frigg gjennomgått i en kostnadsanalyse av utbyggingsprosjekter på norsk sokkel. En rekke utbyggingsprosjekter viste kostnadsoverskridelser i forhold til innledende kalkyler. Det ble satt ned et eget statlig utvalg, kalt «Moe-utvalget», for å analysere utviklingen. Utvalget leverte i 1980 en omfattende rapport om utviklingen av de forskjellige utbyggingsprosjektene på norsk kontinentalsokkel. Rapporten fikk tittelen «kostnadsanalysen norsk kontinentalsokkel».

 Fase  NOR  FRA  UK  USA  Andre
 Fase I, britisk side 1973-1977  17 %  37 %  22 %  16 %   8 %
 Fase II, norsk side 1974-1978  33 %  39 %   7 %  13 %   8 %
 Fase III,  compression facilities 1978-1981  5 %  29 %   6 %   6 %   6 %
 Total fordeling  26 %  37 %  15 %  13 %   8 %

 

Fordeling av Frigg-kontraktene pr. høsten 1978.
Tabell satt opp av Elf til Kostnadsanalysen bind 2, s.104

I kostnadsanalysen kom det fram flere momenter som kunne føre til overskridelser. Et av momentene var hvilket land leveransene kom fra, som vist i tabellen ovenfor.

Tallmateriell i kostnadsanalysen viste at ca. 26 prosent av de samlede leveransene til utbyggingen av Frigg stammet fra Norge, mens 37 prosent kom fra Frankrike. Frankrike sto altså for de største leveransene totalt sett, men det som er verdt å legge merke til er at andelen norske leveranser økte gjennom utbyggingsperioden.

TP1 installeres, forsidebilde, historie,
TP1-plattformen under bygging ved Ardyne Point i Skottland i 1976. Foto: TotalFinaElf/Norsk Oljemuseum

Utbyggingen var delt i faser. Fase I var utbyggingen på britisk side, fase II på norsk side, og fase III installasjon av kompressoranlegg. I løpet av fase I og første del av fase II, var det relativt beskjeden norsk deltagelse utover lokale tjenester. Et unntak var bygging av understellet til den pumpeplattformen som senere ble konvertert til boreplattform 1 (CDP1). Denne ble bygget i Åndalsnes av Norwegian Contractors som underleverandør til den franske Doris-gruppen. Norske leverandører hadde en fordel ved bygging av betongplattformer, som krevde dype fjorder for bygging og kort transportavstand. En tilsvarende satsing på britisk side skjedde ved byggingen av Frigg TP1 i Skottland. Betongplattformen MCP-01 ble bygget i Sverige, på grunn av ledig byggekapasitet.

Leveranser til utbyggingen, økonomi og samfunn,
TCP2 omgitt av mektig natur i Åndalsnes. Plattformen nærmer seg ferdigstillelse og kan snart slepes ut til Friggfeltet. Foto: Ukjent/Total/Norsk Oljemuseum

I fase II økte den norske andelen fra 17 prosent til 33 prosent, mens den britiske andelen sank fra 22 prosent til 7 prosent. Det skyldtes i hovedsak at Norwegian Contractors fikk kontrakten på konstruksjon og bygging av betongunderstell og dekk til behandlings- og kompresjonsplattform nr. 2 (TCP2). Også TCP2 ble bygget i Åndalsnes. Oppdrag med bygging og oppkobling av moduler gikk bl.a. til franske Spie Batignolles/Vigor sin avdeling i Orkanger. Oil Industry Services i Kristiansand kom inn i oppkoblingsfasen som underleverandører.

Leveranser til utbyggingen, økonomi og samfunn,
TCP2 module support frame på Åndalsnes. Foto: Elf Aquitaine Norge A/S/Norsk Oljemuseum

I fase III av Frigg-utbyggingen, med installasjon av kompressorer på TCP2, fikk norsk industri over halvparten av alle kontraktene. Norske myndigheter så det som ønskelig at Elf plasserte ordrene for kompresjonsmodulene i Norge. Den norske andelen av varer og tjenester til Frigg var lavere enn den norske stat forventet. De norske verkstedenes anbud var ved flere tilfeller ikke konkurransedyktige. På grunn av politiske føringer fikk norske bedrifter likevel flere kontrakter. Den største kontrakten gikk til et samarbeid mellom Spie Batignolies og Vigor med Ponticelli som underleverandør av rør. Modulen med strømgeneratorene og prosesskontroll ble bygget i Orkanger. Til sammenligning kom omtrent halvdelen av de totale leveransene til Statfjord A fra norske bedrifter, og 10 prosent av kontraktene med norske bedrifter ble regnet å ha vært inngått på ikke forretningsmessig basis. Med dette menes at anbudene fra utenlandske bedrifter hadde vært lavere enn de norske, men norske anbud ble valgt for å bidra til å bygge opp norsk leverandørindustri.

Et av formålene med kostnadsanalysen var å undersøke om kjøp av norske varer og tjenester hadde medført kostnadsøkning. Undersøkelsen slo fast at kostnadsøkningen ved bruk av norske leverandører ikke var særlig stor i forhold til totalkostnadene. Høsten 1978 ble utbyggingsprosjektet kalkulert til å ha kostet 10,5 milliarder kroner. I forhold til et kostnadsestimat på 2,9 mrd fra 1974 utgjorde det en økning på 7,6 mrd. kroner, over en tredobling av kostnadene. Hele 1,2 mrd. av overskridelsene var knyttet til havariet med DP1. Merkostnader til bruk av norske leveranser ble regnet å være 50 millioner kroner, da anbudsprisene til verksteder i Norge ofte lå over anbud fra utlandet. I følge kostnadsanalysen skyldtes størstedelen av overskridelsene kostbare tekniske løsninger, gjerne i kombinasjon med bruk av konsulenter og svak styring fra operatøren. I tillegg kom en rekke store utbyggingsprosjekter samtidig, og drev opp prisnivået.

Leveranser til utbyggingen, økonomi og samfunn,
Kart over Nordsjøbassenget. Sleperute for plattformer bygget i Åndalsnes for frakt til Friggfeltet er markert.

I forhold til de samlede overskridelsene på utbyggingen av Frigg, utgjorde merkostnader til norske leveranser en liten del. Mange hadde fryktet at de politiske føringene om norske leveranser ville føre til sterk økning i kostnader, men det viste seg at kostnadsøkningen ble relativt liten. Den tidsbestemte kontrakten på gassleveranser gjorde at framdrift ble prioritert på bekostning av kostnadskontroll. Forsinkelser som oppsto i forbindelse med tapet av understellet til plattformen DP1, kunne til en viss grad spares inn ved å få leveranser fra Norge. Gjennomføringen av Frigg-prosjektet kom i en tid med stekt stigende kostnadsnivå innen leveranser til oljebransjen. Samtidig ble det brukt nye tekniske løsninger, som viste seg vanskelig å kostnadsberegne.

Litteratur
Moe, Johannes (red): Kostnadsanalyse norsk kontinentalsokkel, 1981.
NOU 1999, 11: Analyse av investeringsutviklingen på kontinentalsokkelen

 

Publisert 3. august 2018   •   Oppdatert 22. oktober 2020
© Norsk Oljemuseum
close Lukk

Organisasjonsendringer

person av Trude Meland, Norsk Oljemuseum
Etter at den mest hektiske utbyggingsfasen var over på Frigg og Heimdalfeltet, kom feltene over i driftsfasen. Det krevde en omstrukturering og effektivisering av organisasjonen.
— Radiorommet på QP. Foto: TotalFinaElf/Norsk Oljemuseum
© Norsk Oljemuseum

Høsten 1985 startet Elf med å redusere kostnader ved å redusere antall ansatte i Elfs organisasjon for fullt. Det var uråd å opprettholde en stab på totalt rundt 1 600 ansatte i Norge. Prognosene viste at det ville bli en gradvis nedgang i produksjonen på Frigg, og den kunne komme til å avsluttes rundt 1995.[REMOVE]Fotnote: Elf Aquitaine Norge A/S, annual report for 1985, p 40: Elf today.

Oljeprisfallet i 1986 gjorde at oljeselskapene generelt satte ned aktivitetsnivået, og det ble en internasjonal trend å nedbemanne og rasjonalisere. I kurven under sees en markant nedgang i antall ansatte i Elf Aquitaine Norge fra 1600 i 1985 til nærmere 1000 ansatte i 1991.

Fra 1991 til 1994 økte antall ansatte noe, på grunn av utbyggingsprosjektene Lille-Frigg og Frøy, men på begynnelsen av 1990-tallet var det klart at lønnsomheten i produksjonen fra Frigg gikk nedover.[REMOVE]Fotnote: Elf Aquitaine Norge, annual report for 1992, p 8: Employees Tidspunktet for nedstengning av hele feltet ville bare ligge få år fram i tid dersom driftskostnadene ikke ble redusert. For å tilpasse organisasjonen til et lavere lønnsomhetsnivå ble «Prosjekt ’94″satt i gang. Ved hjelp av sluttvederlag og førtidspensjonering ble antall ansatte i Elf redusert fra 1039 til 873 fra begynnelsen av 1994 til utgangen av 1995.

I september 1996 ble kampanjen «Change ’97» lansert som fortsettelse av nedbemanningsprosessen, med fordelaktige sluttpakker. Ved slutten av 1997 var antall ansatte nede i 558. Ved nok en prosess ble ytterligere 99 ansatte overført til Norsk Hydro i forbindelse med at Hydro ble operatør for Heimdalfeltet 1. januar 1998.[REMOVE]Fotnote: Elf Petroleum Norge, annual report 1997, employees and organisation.

I sammenheng med nedbemanningen ble det i 1997 gjennomført en omfattende omlegging av driftsorganisasjonen og driftsfilosofien for Frigg. Prosjektet for omlegging av driften ble kalt FUTOP, Future Operations – framtidige operasjoner. FUTOP ble utført av Elfs egen organisasjon hvor blant annet teknikerne offshore ble tatt aktivt med i planleggingen og gjennomføringen.[REMOVE]Fotnote: Hansen, Christian: From a Chinese butterfly to nails. Paper at the 23rd World Gas Conference, Amsterdam, 2006.

Alt forebyggende vedlikehold ble underkastet en kritisk vurdering, som resulterte i en reduksjon av vedlikeholdsprogrammet på 41 prosent. En vurdering av vedlikeholdet viste at kun 10-15 prosent av materielle skader og feil var så viktige for fortsatt drift at de umiddelbart måtte repareres. Resten kunne vente til et spesialisert team kunne rykke ut. Det ble satt i verk en ny organisasjonsmodell med flatere struktur, hvor flere mellomledere ble fjernet og det ble opprettet flerfaglige grupper med utstrakt selvstyre og ansvar.

Driftskostnaden for Frigg ble redusert med omkring 40 prosent i forhold til begynnelsen på 1990-tallet. I Elf Petroleum Norges årsrapport for 1998 ble det antatt at Frigg skulle stenges ned 1. oktober 2001., men omleggingene var med på å gjøre driften av Frigg lønnsom helt til høsten 2004.

For å få økt fleksibilitet i den siste driftsfasen, ble det i 1999 det inngått en kontrakt med Aker om vedlikehold på Friggfeltet. Aker hadde lang erfaring som kontraktør på Frigg, og hadde hatt ansatte ute på feltet i flere år. En del av de ansatte i Elf ble overført til Aker, men fortsatte sine oppgaver på Frigg. Ved å gå over til Aker, kunne de overføres til andre felt etter hvert som bemanningen på Frigg ble redusert. Dermed ble vedlikehold, modifikasjoner og støttefunksjoner for en stor del utført av kontraktøransatte, som hadde god kjennskap til Frigg.[REMOVE]Fotnote: http://www.akerkvaerner.com/internet/AboutUs/AkerKvaernerGroup/GroupStructure/MMO+Europe/Projectsandexperience.htm

Publisert 3. august 2018   •   Oppdatert 21. oktober 2020
© Norsk Oljemuseum
close Lukk

Frigg-arkivet er her

person Torkel Time og Vigdis Bergstad
Frigg-materiale finnes på Statsarkivet i Stavanger. Det består i hovedsak av to arkiv: Total E&P Norge sitt arkiv og arkivet til fagforeningen EANOF (Elf Aquitaine Norge Offshore Forening).

Total sitt arkiv består av flere deler på grunn av flere fusjoner. Mange avdelinger og kontorer har også hatt egne arkiv. Dokumentene omhandler ikke bare Frigg, men også selskapets ordinære drift. Det andre arkivet er fra EANOF og består også av flere deler; Fagforeningens eget saksarkiv, materiale fra Hovedverneombud og fra Arbeidsmiljøutvalget. Materiale fra Elf Aquitaine Norge finnes også i arkivet. Dette skyldes at representanter fra fagforeningen satt i selskapets styre.

Statsarkivet i Stavanger har inngått en deponeringsavtale med Total E&P Norge AS, og slik forpliktet seg til å oppbevare materialet selv om det formelt fortsatt tilhører arkivskaper. I utgangspunktet vil offentlig bestemmelser om taushetsplikt følges, men forespørsler om innsyn og bruk av arkivet skal behandles av selskapet inntil avtalen eventuelt endres en gang i fremtiden.

Før materialet ble ordnet hadde det et omfang på 160 hyllemeter. Etter ompakking har det blitt redusert med 50 prosent. Vårt utvalg har til hensikt å dokumentere et tverrsnitt av Friggaktivitetene. Og da ikke utelukkende det som går direkte på utbygging og drift av Frigg, men også nødvendig kontekst dokumentasjon. Derfor er også de landbaserte aktiviteter og generell selskapshistorikk viet plass. Vi har videre forsøkt å konsentrere oss om selskapsinterne arkiver som ikke finnes andre steder. Informasjon som har vært rapportert inn til myndighetene (Oljedirektoratet og departementet) er i liten grad tatt vare på i dette prosjektet. Det vil likevel bli en del av statsarkivets arkivtilfang når disse offentlige arkivene avleveres til Arkivverket.

Statsarkivet har bare valgt ut en liten promille av det antall tekniske tegninger som er produsert i forbindelse med bygging og drift av installasjonene på Friggfeltet, til sammen 140 tegninger. Av typer tegninger som bevares er flytskjemaer, fasadetegninger, etasjesnitt og kart over brønn- og rørbaner.

På Statsarkivet i Stavanger finnes også andre arkiv som inneholder materiale som omhandler Frigg. Av de viktigste kan nevnes Oljedirektoratets arkiv og arkiv fra Industridepartementet; Oljekontoret. Sistnevnte er arkivmateriale Oljekontoret i sin tid overleverte Oljedirektoratet og som siden ble overlevert Statsarkivet.

I tillegg er det mulig å finne over tusen avisartikler skrevet om Friggfeltet, i Norsk Oljemuseums egen avisdatabase eller i artikkeldatabasen til Stavanger Aftenblad.

Oversikt over arkiv fra Total E&P Norge

Total E&P Norge bestod opprinnelig av selskapene Total, Fina og Elf Norge. Elf Norge het fra 1965 Petropar AS, men skiftet navn i 1967. Elf Norge ble i 1977 en del av Elf Aquitaine Norge AS (tidligere Société Nationale Elf Aquitaine – SNEA). I 1992 skiftet selskapet navn til Elf Petroleum AS. I 2000 fusjonerte Total Norge A/S og Fina Exploration Norge SA. I 2001 ble også Elf Petroleum en del av dette selskapet – kalt TotalFinaElf frem til 2003 – da selskapets offisielle navn ble Total E&P Norge AS.

Det franske selskapet Elf oppdaget Frigg i blokk 25/1 i 1971, og ble ansvarlig for utbygging/feltoperatør. Dette var da verdens største gassfelt til havs. Feltet lå på grensen mellom Norge og Storbritannia, og ble dermed et samarbeid mellom britisk og norsk side (40 prosent britisk 60 prosent norsk). Plattformene lå på hver sin side av landegrensen. Etter planen skulle QP (Quarters-/boligplattform) vært plassert helt på britisk side, men ti meter av et hjørne ble liggende på norsk side. De to landene ble likevel enige om en praktisk grense midt på broforbindelsen mellom TP1 (Treatment-/gassbehandlingsplattform) og TCP2 (Treatment and Compression-/gassbehandlings- og kompressorplattform). På denne broen markerte et skilt grenselinjen mellom Storbritannia og Norge. På grunn av grenselinjen var det blant annet mulighet for taxfree utsalg på QP. Sammen utgjorde TP1, TCP2 og QP de sentrale Friggplattformene, også kalt Friggkomplekset. DP2 (Drilling-/Boreplattform), FP (Flare Platform/flammetårnet), CDP1 (Concrete Drilling/betongboreplatform) og MCP-01 (Manifold Compression Platform/pumpe- og gasskompresjonsplattform) – begge de to siste på britisk side – utgjorde resten av Frigginstallasjonene. Friggområde omfattet også satellittfeltene NEF (North-East Frigg – Nordøst Frigg), EF (East Frigg – Øst Frigg) og LF (Lille Frigg).

Arkivskaper: Pa 1362 – Total E&P Norge.
Tidligere navn: Elf Aquitaine Norge AS, Elf Norge, Elf Petroleum Norge AS, Petropar AS, TotalFinaElf, TotalFinaElf Exploration Norge AS
Tidsrom: 1967 – 2007

Historikk: Tidsrom: 1965(ca.) – 2007(ca.)
Omfang: 80,00 Hyllemeter
Klausul: Klausulert privatarkiv, adgang gis av tidligere arkiveier.

Omtale av arkivet:
Arkivet består av flere provenienser på grunn av alle fusjonene (se historikk), og mange ulike kontorer og avdelinger som skapte egne arkiver (blant annet 2 kontorer da selskapet het Elf Norge – et administrasjonskontor i Oslo, og det tekniske kontoret i Stavanger). I hovedsak er arkivet skapt av Elf Aquitaine Norge, men siden det ikke ble gjennomført noe skarpt periodeskille ved fusjonene, har det vært vanskelig å skille ut Elf-arkivet som et eget arkiv. Arkivets opprinnelige ordning er svært vanskelig å dokumentere. I Elf har ulike avdelinger og personer levert materiale som de har hatt ansvar for, ikke nødvendigvis skapt, til bortsettingsarkivet. I bortsettingsarkivet har man merket hvilken avdeling som har levert materialet. Dette er ofte vårt utgangspunkt for serieinndeling. Andre arkiver har befunnet seg i vedkommende avdeling ved avlevering – og da har dette dannet utgangspunkt for vår serieinndeling. Materialet er et utvalg på 160 hyllemeter (uordnede) gjort i forbindelse med Kulturminne Frigg prosjektet. Utvalget er tatt av totalt flere tusen hyllemeter. Vi har vektlagt å dokumentere de menneskelige sider ved virksomheten. De tekniske/produksjonsmessige deler av virksomheten vil i stor grad være dokumentert i  Oljedirektoratets arkiv. Dessuten har vi vært opptatt av å ta vare på dokumenter som bare finnes i selskapsarkivet. Opplysninger som er rapportert til myndigheter vil finnes bevart i disse myndighetsarkivene. Arkivet dokumenterer ikke bare Friggfeltet, som var i drift i perioden 1977-1999, men også selskapets ordinære virksomhet. Slik settes aktivitetene på Friggfeltet inn i en nødvendig og større selskapskontekst. Serie-, stykke- og mappebeskrivelser finnes både på norsk og engelsk. Vi har i hovedsak beholdt de titlene arkivmateriale opprinnelig har hatt. Materialets innhold er i hovedsak på norsk og engelsk, men også noe fransk.

A – STYREMØTER, BEDRIFTSFORSAMLINGER, GENERALFORSAMLINGER, 1965 – 1990
Originale referat og dokumenter fra disse fora i Elf, forløpere og datterselskap befinner seg fortsatt i selskapets juridisk avdeling, som hadde ansvar for oppbevaring av selskapets styreprotokoller m. v. De styredokumenter o. l. som er deponert her, omfatter kun brokker (kopier) som av ulike grunner er plassert i andre sammenhenger: AEn 1 inneholder styremøtereferat 1975-1979. PAac inneholder møtereferat fra bedriftsforsamlingsmøter 1979-1983. AEaa og AEda inneholder møtereferat fra bedriftsforsamloingen 1977-1990.

AA – CORPORATE AFFAIRS (YNGVAR B. HEIDE), 1975-1988
Divisjonen Corporate affairs (fra 1975) omfattet avdelingene Legal, Joint Venture, Public Affairs, Library Services, Insurance, Government Affairs (Oslokontoret), Government Relations and Info, Harstad Office (North Norway), Trondheim office and Elf Industrier. Arkivmaterialet under denne serien er fra selskapets bortsettingsarkiv, der Corporate affairs har vært oppført som eier. Materialet omfatter imidlertid bare adm. dir. Yngvar Heide sitt kontorarkiv og personlige arkiv. Det inneholder møtereferater fra ulike lederfora i selskapet, notater og foredrag av Yngvar B. Heide (adm. dir. i Elf Norge), samt materiale fra jeger- og fiskeklubb i regi av bedriften der Heide også var involvert.
Videre en kronologisk oversikt over inngående og utgående brev for Yngvar B. Heide (konserndirektør i Elf). Se også serie AEb, AEc, AEdb.

AB – COMMERCIAL AND LICENCE ADMINISTRATION (CLA), 1971-1994
Avdelingen hadde kommersielt ansvar for eierlisensene på sokkelen. Både for de lisenser hvor Elf var operatør eller lisenspartner. Arkivet inneholder avtaler vedrørende Petronord og produksjonslisenser tilknyttet Øst Frigg. Møtereferater og saksdokumenter vedrørende behandling, transport, produksjon og fremtidig bruk på Friggfeltet, samt ulike komiteer i tilknytning til dette. Rapporter vedrørende behandling, transport, produksjon og fremtidig bruk av Friggfeltet, samt fra ulike komiteer i tilknytning til dette. Korrespondanse vedrørende behandling, transport, produksjon og fremtidig bruk av Friggfeltet, samt ulike komiteer i tilknytning til dette.

AC – MARINE STRUCTURE DEPARTMENT, 1975-1979 
Marine Structure Department hadde ansvar for drift og vedlikehold av installasjonene under vann. Arkivet inneholder avtale med Aker Mekaniske Verksted. Loggbøker som inneholder radiorapporter, daglige rapporter og operasjoner vedrørende prosessplattformen TCP2, boreplattformen DP2, boligplattformen QP, kranfartøyer, lektere og kabellinjer. Månedsrapporter for prosessplattformen TCP2, rapporter vedrørende arbeidsorganisering samt Elf Monthly 78. Diverse korrespondanse vedrørende kontraktører, organisasjon og produksjon på prosessplattformen TCP2.

AD – GAS & PUBLIC AFFAIRS, 1974-2005
Avdelingen var ansvarlig for salg av gass, og hadde også funksjon som informasjonsavdeling i selskapet.  Arkivet inneholder møtereferater vedrørende Frigg feltet og U.K Group. Interne notater og intern korrespondanse vedrørende seminarer, møter, pressemeldinger, besøk, foredrag og julebord. Rapport om Friggfeltet. Kopier av utgående brev fra avdelingen. Kronologisk førte interne notater, blant annet notater vedrørende økonomisk støtte. Saksdokumenter og korrespondanse vedrørende Lille Frigg, TCP2, produksjon, prosedyrer, fremtidig bruk av Frigg, Fransk kulturelt senter, samt samarbeid med britisk side. Elf LINK, elf INFO og årsrapporter. Transparenter (lysark), sannsynligvis brukt i forbindelse med besøk av grunnskoleklasser.

AE – LEGAL (JURIDISK AVDELING), 1964-2004
Avdelingen hadde i hele perioden ansvar for oppbevaring av selskapets styreprotokoller, bedriftsforsamling og tilhørende saksdokumenter. Disse oppbevares fortsatt av selskapet. De styredokumenter som er deponert her, omfatter kun brokker som av ulike grunner er arkivlagt i andre arkivserier (AEn 1, PAac, AEaa).

Arkivet omfatter det som tidligere ble kalt kontraktsarkivet i avdelingen. Inneholder avtaler vedrørende Frigg og Petronord. Møtereferater fra ledelsen i avdelingen, møtereferater fra ulike seminarer, samt referater fra bedriftsforsamlingsmøter. Kopier av utgående brev fra ledere og ansatte i avdelingen. Brevjournaler med kronologisk oversikt over utgående brev fra ledere og ansatte i avdelingen. Sakarkiv, arkivnøkkel / indeks som viser liste over innhold og koder for sakarkivet ligger i første arkivstykke i serien. Telexer attestert til Yngvar B. Heide (konserndirektør i Elf Norge) og andre ansatte, samt sak- og korrespondanse vedrørende rammebetingelser og samarbeidspartnere. Borefartøyet Byford Dolphin ble utsatt for en tragisk dykkerulykke 5.november 1983 kl.4 om natten. 1 ble hardt skadet og 5 mistet livet. Serien inneholder møtereferater, intervjuer, loggbøker, sak- og korrespondanse tilknyttet ulykken.

AF – MANAGEMENT (HOVEDLEDELSEN), 1983-2004
Hovedledelsen – bestod av administrerende og viseadministrerende direktør i tillegg til direktørene for forretningsområdene.
Arkivet inneholder møtereferater fra ledelsen, vedrørende fremtidige planer og strategier samt referater fra Executive Committee. Kopier av utgående brev fra ansatte i ledelsen. Saksdokumenter og korrespondanse med samarbeidspartnere (noe ordnet alfabetisk), samt forhold vedrørende fjerningen av Frigginstallasjonene.

AG – FRIGG FIELD OPERATION, 1978-2005
Avdelingen omfatter drift og produksjon ved Friggfeltet.
Arkivet inneholder loggbøker fra offshore feltsjef på Friggfeltet. Interne notater og korrespondanse med offshore feltsjef.

FA – COORDINATION, 1973-1985
Avdelingen koordinerte det tekniske arbeidet ved Frigg feltet.
Arkivet inneholder møtereferater fra avdelingen, ordnet etter emnekoder (arkivnøkkel mangler). Rapporter fra avdelingen, ordnet etter emnekoder (arkivnøkkel mangler). Saksdokumenter og korrespondanse fra avdelingen, ordnet etter emnekoder (arkivnøkkel mangler).

FB – EXPLORATION, 1973-1988
Avdelingen hadde ansvar for leting og undersøkelse av tildelte lisenser. Arkivet inneholder avtaler vedrørende seismikk på Frigg feltet. Møtereferater fra operating committee, exploration committee, geofysiske rapporter, samt ukerapporter.
Tekniske rapporter, blant annet vedrørende geokjemiske og geologiske forhold. Saksdokumenter og korrespondanse vedrørende geofysiske data.

GA – DRILLING PLATFORM 2 (DP2), 1977-1979
Arkivet omfatter sak- og korrespondanse vedrørende Drilling Platform 2 (DP2). Dette materialet er beholdt som en egen serie slik det var gjort i selskapets fjernarkiv. Saksdokumenter og korrespondanse vedrørende sikkerhet på plattformen, ordnet etter emnekoder (arkivnøkkel mangler).

GB – ENGINEERING, 1972-1981
Avdelingen var ansvarlig for prosjektering av modifikasjoner på installasjonene i tillegg vedlikehold av teknisk driftsdokumentasjon.
Arkivet inneholder møtereferater vedrørende Drilling Platform 1 (DP1). Rapporter vedrørende Frigg feltet på norsk side, samt Drilling Platform 1 (DP1). Saksdokumenter og korrespondanse vedrørende Drilling Platform 1 (DP1), Transport Concrete Platform 2 (TCP2), og Quarters Platform (QP). Prosesstegninger og tegninger av moduler, snitt og fasader fra Friggfeltet.

H – CESSATION PROJECT (NEDSTENGNING), 1978
Prosjekt for nedstengning og fjerning av installasjonene på Frigg feltet. Arkivet inneholder rapporter vedrørende Øst Frigg (East Frigg) som er samlet i forbindelse med nedstengingsplanlegging.

PA – HVO OFFICE QUARTERS PLATFORM (QP), 1976-1987
Hovedverneombud offshore, på QP (boligplattformen til de ansatte både på norsk og britisk side). Kontoret er beholdt samlet med resten av materialet fra Elf siden dette er innkommet sammen, og siden flere av representantene ser ut til å være tilknyttet Elf. Noe HVO-materiale finnes også i EANOF sitt arkiv. Arkivet inneholder avtaler med samarbeidsaktører, samt avtaler vedrørende tariff. EANOF-styremøter og fra HVO og samarbeidsaktører. Møtereferater vedrørende bedriftsforsamling, arbeidsmiljø og stipender. Ulykkesrapporter og årsrapporter. Saksdokumenter og korrespondanse vedrørende sikkerhet og arbeidsmiljø. Noe er merket med koder, B3 (diverse skriv) og B6 er koder brukt felles med OFS (Oljearbeidernes fellessammenslutning), og C5 (Internal Control/System Audits and Verifications) er arkivkode brukt felles med Elf.

PB – HUMAN RESOURCES (PERSONALAVDELINGEN), 1974-2005
Arkivet inneholder interne notater og intern korrespondanse vedrørende administrasjon, personell og prosedyrer.
Eldre sakarkiv vedrørende samarbeidspartnere, administrasjon, personell og arbeidsmiljø. Noe av materialet er ordnet etter emnekoder (arkivnøkkel mangler). Saksdokumenter og korrespondanse vedrørende samarbeidspartnere, administrasjon, personell og arbeidsmiljø. Noe av materialet er ordnet etter emnekoder (arkivnøkkel mangler). Organisasjonskart, saker vedrørende sluttet personell samt «vanskelige» personalsaker ordnet alfabetisk etter etternavn. Evaluering av de ansatte fra medarbeidersamtaler, samt en del svarbrev på jobbsøknader. Materialet er sortert alfabetisk på etternavn. Mikrofilm og cd’er ordnet alfabetisk etter etternavn. Inneholder blant annet informasjon om ansatte som har flyttet eller sluttet, samt sertifikater for arbeidsperiode.

PC – HELSEAVDELING, 1977-2007
Serien inneholder rapporter fra plattformene på Friggfeltet, helsejournaler for ansatte og kontraktører. Rapportbøker fra offshore Quarters Platform (QP), Drilling Platform 2 (DP2) og Concrete Drilling Platform 1 (CDP1). Helsemapper for ansatte, fra legesjekk og forhold vedrørende helse/sykdom. Materialet er ordnet alfabetisk etter etternavn.  Helsemapper for kontraktører. I hovedsak er mappene ordnet etter fødselsdato, men vær obs på at det er en del avvik fra dette. Noe generell korrespondanse.

R – INSURANCE (BUDSJETT- OG ØKONOMIFORVALTNING), 1979-1991
Avdelingen håndterte firmaets forsikringer og ga råd i forsikringsspørsmål. Møtereferater vedrørende Frigg insurance. Saksdokumenter og korrespondanse vedrørende installasjonene på Friggfeltet.

T – HEALTH SAFETY ENVIRONMENT QUALITY (HSEQ) – HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (HMS), 1979-1998
Avdelingen hadde ansvar for helse, miljø, sikkerhet og kvalitet.
Arkivdel tilhørende Hans Lye (avdelingssjef for Inspection i perioden 1979-1981, og avdelingssjef Eng. & Construction Sub Division i perioden 1982-1985) Består i hovedsak av kopi av møtedokumenter. Møtereferater fra ulike komiteer vedrørende sikkerhet, blant annet EAN safety and environment committee. Diverse interne notater og intern korrespondanse. Noe av materialet er ordnet etter arkivkode (nummer), og noe er kronologisk ordnet etter måned. Arkivnøkkel på dette mangler. Diverse loggbøker fra avdelingen, se mappenivå. Forskningsrapporter og ulykkesrapporter. Ulykkesrapportene er ordnet kronologisk etter årstall. Kopier av utgående brev både internt og eksternt fra Hans Lye (Sr. Vice president HSQA division) og andre ansatte ved avdelingen. Saksdokumenter og korrespondanse vedrørende Byford Dolphin-ulykken, sikkerhet, budsjett og EAN caravan club. Serien inneholder også materiale ordnet etter kode 1-122, men arkivnøkkel på dette mangler. Interne revisjoner vedrørende tekniske forhold, produksjon, inspeksjon og sikkerhet. Eksterne revisjoner ordnet alfabetisk etter aktør. Diverse manualer vedrørende produksjon, logistikk, kvalitet og sikkerhet.

W – RAPPORTER – FRIGG FIELD DEVELOPMENT, 1978 – 1978
Serien inneholder rapport med historisk materiale om startfasen for Frigg feltet.

X – MIKROFILM, 1987 – 1995
Inneholder mikrofilm og (oppbevart i skap på radiorommet, SAS). Telexene (1983-1996) er nummerert fortløpende innenfor hvert årstall. Oversikt over disse telexene finnes i egen manual (ligger sammen med mikrofilmene). Resten av mikrofilmene inneholder bl.a. tegninger av plattformene. De mangler arkivnøkkel – disse er merket Joint Venture (1993-1995), Research (1987), Alwyn (RTI 001), East Frigg og East Frigg project.

Ya – SAMLEDE ARKIVSTYKKER – OVERFØRT FRA TOTAL NORGE (ETTER FUSJON MED ELF OG FINA), 1999 – 2000
Serien er lagt til arkivet ved intern opprydning, og inneholder rapporter vedrørende integration team 2000, Snøhvit og referanseverk.

Oversikt over EANOF sitt arkiv

Elf Aquitaine Norway Offshore Forening (EANOF) ble opprettet i 1977. EANOF var (og er per 2007) en del av fagforeningen SAFE (Sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren), tidligere Oljearbeidernes Fellessammenslutning (OFS), tidligere Oljearbeiderforeningen (OAF).
Arkivskaper: Pa 1415 – Elf Aquitaine Norway Offshore Forening (EANOF)
Tidsrom: 1977 – 2003
Omfang: 17,80 Hyllemeter
Omtale av arkivet: Arkivet inneholder trolig flere provenienser, fordi det også finnes materiale fra Hovedverneombudet (HVO) og Arbeidsmiljøutvalg (AMU) i Elf/Total. Trolig har tillitsvalgte i EANOF også vært representert i HVO og AMU, eller de har mottatt kopier av dokumenter innenfor disse arbeidsområdene. Det er også en del dokumenter fra Elf Aquitaine Norge i arkivet, blant annet styrepapirer. Fagforeningen hadde representant i selskapets styre. Ferdigordnet utgjør materialet 17,8 hyllemeter, hvor størstedelen er ordnet etter emne. Sakarkivet er ordnet etter arkivnøkkel, og noe av Internal Memos er ordnet etter eget filsystem (se seriebeskrivelse).

Aaa – EANOF – VEDTEKTER, 1988 – 2001
Serien inneholder vedtekter for EANOF. Aab – EANOF – STYREMØTER, 1977 – 2002 Serien inneholder referater fra styremøter i EANOF, samt referater fra møter styret har hatt med Elf Aquitaine Norge as, OFS og OAF. Styremøter fra perioden 1989-1990 mangler.

Aac – EANOF – MØTEREFERATER, 1977 – 2005
Serien inneholder møtereferater fra EANOF, OFS, medlemsmøter, tillitsmannsmøter, verneombud, diverse utvalg tilknyttet EANOF samt årsmøter.

Aad – EANOF – INTERNAL MEMOS, 1977 – 2001
Serien inneholder interne notater og intern korrespondanse vedrørende plattformene, personell, sikkerhet, operatører, arbeidsmiljø og lønnspolitikk.

Aae – EANOF – RAPPORTER, 1989 – 1995
Serien inneholder ulykkesrapporter (ordnet kronologisk) og rapporter vedrørende arbeidsmiljø.

Aag – EANOF – LOGGBØKER, 1978 – 1986
Serien inneholder notater og beskjeder ved avløsning, ført kronologisk.

Ab – EANOF – KOPIBØKER, 1979 – 2005
Serien inneholder kopier av utgående brev.

Ac – EANOF – BREVJOURNALER, 1978 – 2000
Serien inneholder kronologisk ført liste over utgående brev, både internt og eksternt.

Ada – EANOF – SAKARKIV, 1978 – 1999
Serien inneholder sakarkiv ordnet etter arkivnøkkel (ligger i første boks).Boks 1-11 er ordnet etter arkivnøkkel, deretter årstall. Fra boks 12 er ordningen etter årgang, deretter arkivnøkkel. Dette følger opprinnelig ordning i arkivet.

Adb – EANOF – SAK-/KORRESPONDANSE, 1981 – 2000
Serien inneholder sak- og korrespondanse vedrørende operatører, lønnsforhandlinger, medlemmer, tillitsmannssaker, sikkerhet og personell. ‘

P – HOVEDVERNEOMBUD (HVO). 
HVO er valgt å beholdes som egen serie under EANOF. Slik det ser ut har flere av de tillitsvalgte i EANOF også vært hovedverneombud eller på annen måte deltatt i ordningen innenfor Elf (se omtale på arkivskapernivå).

Paa – HVO – MØTEREFERATER, 1991 – 1991
Serien inneholder møtereferater fra hovedverneombud.

Pab – HVO – INTERNAL MEMOS, 1985 – 2002
Serien inneholder interne notater og intern korrespondanse vedrørende arbeidsmiljø, utvalg og undersøkelser. Noe av materialet er kodet etter eget filsystem, beskrivelse av dette ligger i første arkivboks.

Pb – HVO – KOPIBØKER, 1985 – 1988
Serien inneholder kopier av utgående brev fra hovedverneombud.

Pc – HVO – BREVJOURNALER, 0811 1984 – 0712 1992
Serien inneholder kronologisk ført oversikt over inngående og utgående brev til og fra hovedverneombud.

Pd – HVO – SAK-/KORRESPONDANSE, 1983 – 1994
Serien inneholder sak- og korrespondanse vedrørende arbeidsavtaler, rapporter, møter og sikkerhet på Frigg feltet.

Sa – ARBEIDSMILJØUTVALG (AMU) – INTERNAL MEMOS, 1983 – 2001
Serien inneholder interne notater og korrespondanse angående arbeidsmiljøutvalg, sikkerhet, B-AMU, K-AMU, internkontroll, bedriftsforsamlinger og årsrapporter.

Oversikt over arkiv fra David Robert Bayly

Bayly started keeping a note book at the end of 1974 initially to assist him in organising his work as the principle structural auditor for the Dunlin A concrete substructure. Initially the note books containing very brief details of events including actions to be taken, facts not to be forgotten, documents received etc. Entries were made as and when necessary and not on a daily basis.

Bayly started keeping a note book at the end of 1974 initially to assist him in organising his work as the principle structural auditor for the Dunlin A concrete substructure. Initially the note books containing very brief details of events including actions to be taken, facts not to be forgotten, documents received etc.  Entries were made as and when necessary and not on a daily basis. Over time a more structured approach was adopted and soon entries were made on a regular basis for most working days.  The day books, usually referred to throughout his working life as his «Black Books» (although for a period they were red!), include records of conversations, notes taken at meetings, lists of things to do, pasted-in notes from his secretary, details of travel arrangements and, since 1993, details of his working arrangements in Norway.  As well as a record of his professional activities the day books also contain a number of entries relating to personnel matters, particularly church activities. The vast majority of the entries in the day books were made at the time the events occurred and no efforts have been made to provide a summary or commentary on the events.  The purpose of the day books was to simply record what factual information not to record events for posterity. The primary reason for recording the minutiae of his working life in a day book has not changed since David first started in 1974.  The purpose, he says, is «to assist me in effectively organising my work and to provide me with a record of actions, conversations and meetings that might be helpful to me in the future».

Arkivskaper: David Robert Bayly
Born in Catford in South East London. Father Paul W. Bayly, shipping clerk in a firm of oil and seed brokers, mother Alice Violet Bayly. Family life centred on the local Baptist church. Still actively involved in church life. Education: City University London – BSc (Hons) (1962 – 1966), City University London – PhD (1966 – 1969). Married Doreen Janet Cliffe in 1967, 3 children. Working Background: City University London (1969 – 1971 lecturer in the theory of structures), Pell Frischmann Group (1971 – 1994), Crandon Consultants Ltd (1994 -). Involved in the offshore oil and gas industry since 1973. 1977 to 1993 he was responsible for the technical and commercial management of many design projects including topside modules and decks, steel jackets and subsea production facilities in both the northern and southern basins of the North Sea. He also supervised numerous field development and specialist studies including complex stress analyses of pressure vessels and valves on the Frigg Field platforms. In 1993 he came to Stavanger to assist Elf Norge in the preparation of a safety case for the Frigg Field UK platforms as required by the new UK regulations brought in following the Piper Alpha disaster. He has commuted to Norway on a weekly basis. In 1994 he became an independent consultant working mostly for Elf Norge. 1994 – 1996 he was an «integrated contractor» in the Engineering Department of Elf Norge involved in managing risk analyses for the Frigg Field. In 1997 he moved to the HSEQ Management Department of Elf Norge and was responsible for the preparation of Safety Case submissions to the UK Health and Safety Executive and Applications for Consent to the Petroleum Safety Authority Norway. He has been involved in numerous risk analyses and, since 1999, has been part of the team responsible for the decommissioning of the Frigg Field production facilities.

Arkivnavn: Pa 1477 – David Robert Bayly
Arkivsignatur: A-101091
Serie: A – Dagbøker / diaries / black books of David Bayly
Tidsrom: 1974 – 2002
Omfang: Ant. reg. arkivstykker: 14

Oversikt over arkiv fra Oljedirektoratet

Arkivet består av kopibøker, journaler, møtereferater, notater og sakarkiv. Ordningsarbeidet er utført slik at den opprinnelige arkivordningen er beholdt, dvs. at ordningen følger systematisk arkivnøkkelen for Oljedirektoratet. Sakarkivet til OD er periodisert årlig. Alle sakstyper kan derfor finnes i hver årgang.

Arkivet begynner med i 1973 når virksomheten til OD begynte, men inneholder noen dokumenter fra året 1972 (DWP-prosjektet). Sakarkivet inneholder en generell del og en del som er ordnet alfabetisk etter godkjente funn- og feltnavn og etter transportsystemer. En årgang kan gå over et stort antall bokser. Arkivmateriale som manglet arkivkode ble ordnet i serien E. Se også arkivet A-101348, som inneholder dokumenter fra Industridepartementets oljekontor fra perioden 1963-1975. Dette materiale ble avlevert til Statsarkivet i Stavanger i 2003.

Arkivskaper: Oljedirektoratet

Tidsrom: 1972 –
Historikk: Hjemmel og jurisdiksjonsområde: Stortinget vedtok 14.juni 1972 å opprette et oljedirektorat til å forvalte funn av olje og gass på norsk kontinentalsokkel i Stavanger. Forløper: Før opprettingen av Oljedirektoratet var behandlingen av statlige kontinentalsokkelsaker lagt til Bergverkskontoret i Industridepartementet. Et kontinentalsokkelutvalg oppnevnt ved Kronprinsregentens res. 8.11.1963 bisto Industridepartementet i utarbeidelse av lover og bestemmelser. Ved kgl. res. 9.4.1965 ble Statens Oljeråd opprettet. Oljerådet bistod Industridepartementet som rådgivende organ vedrørende undersøkelse etter og utnyttelse av undersjøiske petroleumsforekomster på  sokkelen. I første konsesjonsrunde var  Statens Oljeråd konsesjonsgivende myndighet. P. g. a. stor økning i saksmengden ble det i 1966 opprettet et eget oljekontor i Industridepartementet. Fra 1972 fikk Industridepartementet en egen olje- og bergverksavdeling. Administrativ plassering: I 1978 ble olje- og energisaker skilt ut fra Industridepartementet ved oppretting av Olje- og Energidepartementet. I 1979 ble det konstitusjonelle ansvaret for saker som gjelder sikkerhet, arbeidsmiljø og beredskap på sokkelen overført fra Olje- og Energidepartementet til Kommunal- og Arbeidsdepartementet. Dette medførte at OD fra da av var underlagt to departementer. Den 1.04.2001 ble Arbeidsmiljø- og sikkerhetsavdelingen i Kommunal- og regionaldepartementet formelt overført til Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Innen saksområdet CO 2-avgift har direktoratet myndighet på vegne av Finansdepartementet. Funksjoner: OD ble tillagt den samlede myndighet for å føre tilsyn med, foreta totale sikkerhetsvurderinger og fastsette forskrifter for petroleumsvirksomheten. Avdelingskontor i Harstad ble etablert i forbindelse med igangsetting av leteboring utenfor Nord-Norge. Etterfølger: Fra 2004 ble OD delt i to selvstendige etater: Petroleumstilsynet med ansvar for arbeidsmiljø og sikkerhet, OD med ansvar for forvaltningen av petroleumsressursene. Arkivnavn: Oljedirektoratet
Tidsrom: 1973 – 2000
Omfang:  32,00 Hyllemeter

Serie: Ab – Sjefsmøtereferater Ressursdivisjonen
Tidsrom: 1985 – 1987
Omfang:  2,80 Hyllemeter; Ant. reg. arkivstykker: 6
Merknad til serie: OD var tidligere delt i en ressurs- og en sikkerhetsdivisjon. Ressursdivisjonen hadde ansvar for all boreaktivitet på norsk sokkel. Hovedobjekt er det enkelte møtet. Møtene er ordnet kronologisk og til hvert møte finnes selve møtereferatene, innkalling og saksdokumenter.

Serie: Ac – Møtereferater Harstadkontoret
Tidsrom: 1987 – 2000
Omfang:  0,50 Hyllemeter  Ant. reg. arkivstykker: 7
Merknad til serie: Avdelingskontor i Harstad ble etablert i forbindelse med igangsetting av leteboring utenfor Nord-Norge. Møtereferater fra bla. MC-møter.

Serie: Ba – Kopibøker
Tidsrom: 1972 – 2000
Omfang: 26,50 Hyllemeter  Ant. reg. arkivstykker: 881
Merknad til serie: Kopibøkene gir en samlet versjon av Oljedirektoratets utgående brev. Brevkopiene er ordnet kronologisk etter utsendelsesdato og er relatert til journalen der utgående skriv er notert med opplysning om utsendelsesdato. Journalnummer på utgående skriv gjør det mulig å finne dokumentet igjen i journalen. I journalen er bl.a. opplysninger om arkivnøkkelkode som viser fysisk plassering av hele saken i sakarkivet.

Serie: Bb – Utgående telekser
Tidsrom: 1991 – 1991
Omfang: 0,06 Hyllemeter Ant. reg. arkivstykker: 2
Merknad til serie: Kopi av ODs utgående telekser – tilsvarende ordinær kopibok.

Serie: Bc – Interne notater
Tidsrom: 1974 – 1994
Omfang: 0,20 Hyllemeter Ant. reg. arkivstykker: 7
Merknad til serie: Kopi av interne notat i OD ordnet kronologisk.

Serie: Bd – Kopibok Avdelingskontor Harstad
Tidsrom: 1986 – 2000
Omfang: 1,00 Hyllemeter Ant. reg. arkivstykker: 30
Merknad til serie: Kopi av utgående brev fra avdelingskontoret i Harstad. Avdelingskontoret i Harstad ble etablert i forbindelse med igangsetting av leteboring utenfor Nord-Norge.

Serie: Ca – Journalregistre
Tidsrom: 1973 – 1981
Omfang: 0,70 Hyllemeter Ant. reg. arkivstykker: 23
Merknad til serie: Alfabetisk inngang til journalen. Via dokumentdato i journalregisteret kan man i den kronologisk ordnede journalen finne vedkommende sak. Via arkivnøkkelkode kan man finne saken i sakarkivet. Journalregisteret er ordnet alfabetisk etter avsender/mottaker. Journalregister inneholder navn på avsender/mottaker, arkivnøkkelkode og dokumentdato. Journalregister fra 1972 finnes i selve journalen for samme år.

Serie: Cb – Journaler
Tidsrom: 1972 – 1981
Omfang: 1,35 Hyllemeter Ant. reg. arkivstykker: 45
Merknad til serie: Register til inn- og utgående korrespondanse. Brukes til gjenfinning og saksbehandlingskontroll. Hvert dokument er registrert med journalnummer. Interne dok. er normalt ikke registrert. Journalen er knyttet til kopibok og sakarkiv via henholdsvis dokumentdato og arkivnøkkelkode. Opplysninger om dokumentdato angir plassering i kopiboken, arkivnøkkelkode plassering i sakarkivet. Inneholder journalnr, navn på avsender/mottaker, arkivnøkkelkode, dokumentdato og opplysninger om ekspedisjon.

Serie: Da – Saksarkiv ordnet etter organets hovedsystem
Tidsrom: 1973 – 1975
Omfang: Uspes. Ant. reg. arkivstykker: 356
Merknad til serie: Ikke avlevert til Statsarkivet i Stavanger, oppbevares fortsatt i Oljedirektoratet.

Serie: Db – Saksarkiv ordnet etter organets hovedsystem
Tidsrom: 1993 – 2003
Merknad til serie: Ordnet etter ny revidert nøkkel. Ikke avlevert til Statsarkivet i Stavanger, oppbevares fortsatt i Oljedirektoratet.

Serie: Ea – Saksarkiv ordnet etter sideordnede systemer: Alfabet
Tidsrom: 1973 – 1975
Omfang: Uspes. Ant. reg. arkivstykker: 3
Merknad til serie: Ikke avlevert til Statsarkivet i Stavanger, oppbevares fortsatt i Oljedirektoratet. Dokumentene er ikke påført nøkkelkode, men ordnet etter alfabet. Arkivmateriale er fysisk plassert sammen med materiale fra samme periode.

Serie: Eb – Saksarkiv ordnet etter sideordnede systemer: DWP
Tidsrom: 1972 – 1974
Omfang: Uspes. Ant. reg. arkivstykker: 5
Merknad til serie: Ikke avlevert til Statsarkivet i Stavanger, oppbevares fortsatt i Oljedirektoratet. Serien inneholder dokumenter fra og til DWP-projekt komiteen (Deep Water Pipeline – Project Committee). Den Norske Dypvannskomité hadde sitt sekretariat i Oslo. Dokumentene er kun påført stemplet fra DWP-komiteen/sekretariatet. Se også serie D, som inneholder dokumenter vedr. DWP-projektet.Eb-0001-0004 er ordnet alfabetisk etter karrespondansepartner.

Serie: Ec – Diverse saksdokumenter
Tidsrom: 1974 – 1974
Omfang: Uspes. Ant. reg. arkivstykker: 1
Merknad til serie: Ikke avlevert til Statsarkivet i Stavanger, oppbevares fortsatt i Oljedirektoratet. Serien inneholder dokumenter som lå i div. bokser uten nøkkelkode.

Serie: Aa – Referatprotokoller
Tidsrom: 1973 – 2000
Omfang: 2,80 Hyllemeter Ant. reg. arkivstykker: 93
Merknad til serie: Serien er opprinnelig kalt «Kopibok referatsaker» og har trolig fungert som en felles dokumentasjon for alle typer møter, arrangementer mv. som OD har vært involvert i. Referatene er ordnet kronologisk. Serien inneholder referat fra en rekke type møter, reiser og arrangementer. Referatene kan være fra interne og eksterne møter, konferanser og seminarer og referat fra reiser.

Oversikt over arkiv fra Oljekontoret

De deler av arkivet som er beskrevet her, ble i sin tid overført fra Industridepartementet til Oljedirektoratet og deretter avlevert til Statsarkivet i Stavanger. Industridepartementets øvrige arkiv er avlevert til Riksarkivet. Arkivet omfatter i hovedsak dokumenter knyttet til Oljekontorets virksomhet. Men det finnes også materiale fra før Oljekontorets opprettelse, trolig fra det såkalte Kontinentalsokkelutvalget og Statens oljeråd.

Arkivskaper: Industridepartementet, Oljekontoret, Industridepartementet, Olje- og bergverksavdelingen, Oljekontoret
Tidsrom: 1966 – 1978
Historikk: Som følge av stor økning i oljerelaterte saker, ble det i 1966 nødvendig å opprette et eget oljekontor i Industridepartementet. Behandlingen av statlige kontinentalsokkelsaker var opprinnelig lagt til Bergverkskontoret i Industridepartementet. Et kontinentalsokkelutvalg oppnevnt ved Kronprinsregentens res. av den 08.11.1963 bisto Industridepartementet i utarbeidelse av lover og bestemmelser. Ved kgl. res. av den 09.04.1965 ble Statens Oljeråd opprettet. Oljerådet skulle bistå Industridepartementet som rådgivende organ vedrørende undersøkelse etter og utnyttelse av undersjøiske petroleumsforekomster på den norske kontinentalsokkel. Da blokkene i første konsesjonsrunde ble tildelt, var det Statens Oljeråd som var den konsesjonsgivende myndighet. Fra 1972 fikk Industridepartementet en egen olje- og bergverksavdeling. Oljekontoret bestod av to seksjoner: teknisk og geologisk seksjon. I 1972 ble også Oljedirektoratet opprettet. Arkivnavn: Industridepartementet, Oljekontoret
Arkivsignatur: A-101348 Depotinstitusjon: SAST
Tidsrom: 1963 – 1975
Omfang: 6,50 Hyllemeter

Serie: B – Kopibøker
Tidsrom: 1972 – 1973
Omfang: 0,60 Hyllemeter Ant. reg. arkivstykker: 3
Merknad til serie: Inneholder kopi av utgående skriv.

Serie: C – Journaler og overgripende registre
Tidsrom: 1972 – 1973
Omfang: 0,10 Hyllemeter Ant. reg. arkivstykker: 1

Serie: Da – Saksarkiv ordnet etter arkivnøkkel
Tidsrom: 1963 – 1975
Omfang: 1,30 Hyllemeter Ant. reg. arkivstykker: 13
Merknad til serie: Dette saksarkivet har OD kodet om til nyere nøkkel etterpå. Vi har beholdt disse kodene. Arkivnøkkel ligger i boks 1.

Serie: Db – Saksarkiv ordnet uten nøkkel
Tidsrom: 1963 – 1973
Omfang: 0,60 Hyllemeter  Ant. reg. arkivstykker: 6

Serie: Dc – Saksarkiv Ekofisk
Tidsrom: 1970 – 1974
Omfang: 2,00 Hyllemeter Ant. reg. arkivstykker: 20

Serie: Dd – Saksarkiv Frigg
Tidsrom: 1970 – 1973
Omfang: 1,30 Hyllemeter Ant. reg. arkivstykker: 13

Serie: De – Saksarkiv Fina
Tidsrom: 1971 – 1973
Omfang: 0,30 Hyllemeter  Ant. reg. arkivstykker: 3

Serie: Df – Saksarkiv Total
Tidsrom: 1971 – 1972
Omfang: 0,10 Hyllemeter Ant. reg. arkivstykker: 1

Serie: Dg – Saksarkiv Cod
Tidsrom: 1968 – 1972
Omfang: 0,20 Hyllemeter  Ant. reg. arkivstykker: 2

Serie: Dh – Saksarkiv Doristank
Tidsrom: 1971 – 1972
Omfang: 0,10 Hyllemeter Ant. reg. arkivstykker: 1

Serie: Di – Saksarkiv Deep Water Pipeline
Tidsrom: 1972 – 1975
Omfang: 0,50 Hyllemeter  Ant. reg. arkivstykker: 5

Serie: Ya – Saksarkiv – utskilt fra seriene Da, Db og Di
Tidsrom: 1963 – 1975
Omfang: 0,30 Hyllemeter  Ant. reg. arkivstykker: 3
Merknad til serie: Kopiert etter en forespørsel fra Justisdepartementet via Oljedirektoratet i 2007. Ekstra kopisett er laget fordi dette er dokumenter som ble vannskadet i ODs bortsettingsarkiv og der originalene er skjøre.

Avisartikler om Frigg

I Norsk Oljemuseums avisartikkeldatabase finnes over 900 artikler om Friggfeltet. Av dette er 143 pressemeldinger.

Artiklene er fra perioden 1971-1994, hvorav ca 45 prosent er fra 1970-tallet, ca 45 prosent er fra 1980-tallet og ca 10 prosent er fra 1990-tallet.

Stavanger Aftenblad har i sitt elektroniske arkiv artikler i fulltekst fra 1987 og her finnes bortimot hundre relevante artikler om gassfeltet Frigg. Disse kan søkes opp på internett, og i den analoge artikkeldatabasen til Aftenbladet.

I tillegg kan artikler fra forskjellige aviser søkes opp i  Nasjonalbibliotekets  avisdatabase.

Publikasjoner fra Storting og Regjering

Publisert 3. august 2018   •   Oppdatert 22. oktober 2020
© Norsk Oljemuseum
close Lukk

Veslefrigg barnehage

person Trude Meland, Norsk Oljemuseum
Spørsmålet om barnehage ble første gang reist i den nyopprettede Staff-komiteen (Staff and management committee) i juli 1976.
— Elf sin barnehage Veslefrigg. Foto: Elf Aquitaine Norge A/S/Norsk Oljemuseum
© Norsk Oljemuseum

Det hadde vist seg at gjennomtrekken av kvinnelige ansatte var høy, faktisk så mye som fem til seks ganger høyere enn blant mannlige ansatte. En av årsakene til dette problemet var at det var vanskelig å plassere førskolebarn i arbeidstiden. Staff-komiteen fremsatte derfor et ønske om å opprette bedriftsbarnehage, «fordi selskapet ønsker å beholde kvinner i arbeidsstyrken».1

Ledelsen så dette som et godt innspill. Det ble tatt kontakt med både den franske barnehagen, som var en del av den franske skolen, og med kommunen, for å få til et samarbeid. Det kom det ingenting ut av. Det ble dermed bestemt at Elf skulle opprette en egen barnehage, og det ble leid et hus på Grødem i Randaberg. I 1978 startet det opp barnehage for 20 barn.2 Den ble snart for liten, og arbeidet med å skaffe plass til flere gikk videre. Et nytt bygg ble reist på Finnestad like ved hovedbygget til Elf, og 18. oktober 1983 klippet administrerende direktør Pierre Chouzenoux i Elf Norge båndet og erklærte Veslefrigg for åpnet. Den hadde tre avdelinger og plass til 40 barn. På det tidspunktet var det bare Elf, Statoil og Stavanger sykehus som opererte med egen barnehage i Stavanger.


1Referat møte i Staff-komiteen 19.08.1976
2Elf Weekly 27.02.1978

Publisert 3. august 2018   •   Oppdatert 21. oktober 2020
© Norsk Oljemuseum
close Lukk

Fransk skole i Stavanger

person Trude Meland, Norsk Oljemuseum
I 1972 ble Statoil og Oljedirektoratet besluttet lagt til Stavanger. Byen befestet gjennom det sin stilling som landets oljehovedstad hvor flere internasjonale oljeselskap allerede hadde etablert seg.
— Kampen skole, Stavanger. Foto: Jarle Vines CC BY-SA 3.0 (https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=10628249)
© Norsk Oljemuseum

Oljearbeidere fra alle verdens hjørner trakk mot byen, blant disse var det mange fransktalende. Elf hadde funnet Friggfeltet og startet oppbyggingen av en organisasjon i Stavanger. Mange ble hentet fra Frankrike, og flere hadde med seg sin familie. De fleste skulle bli i Norge i to til fem år og trengte skole til barna. I 1972 ble den franske skolen opprettet. Den leide lokaler på Kampen skole, hvor den fortsatt holder til. Skolen ble opprettet som en følge av at oljeindustrien etablerte seg i byen, men Elf eller andre selskap hadde ingenting direkte med opprettelsen eller driften av skolen å gjøre. For Elf-ansatte var det et fantastisk tilbud. Barna som hadde gått på fransk skole i Frankrike eller skulle fortsette skolegangen i Frankrike, kunne gå på skole med fransk læreplan og undervisning på fransk.

Skolen er privat og ligger under «Mission Laïque Française», en organisasjon som driver skoler utenfor Frankrike hvor store franske firma opererer.1  Lærerne er franske og de kommer til Stavanger for å undervise i perioder på tre år.

I 1977 var det 100 franske barn og ungdommer som gikk på skolen. Utover 1980-tallet skjedde en fornorsking av oljeindustrien. Nordmenn hadde tilegnet seg nødvendig kompetanse og var klare til å overta, og behovet for import arbeidskraft til industrien ble mindre. Dette gjaldt også for Elf. Færre franske familier kom til Stavanger. På 1990-tallet sank elevmassen på skolen. For å hindre at skolen skulle bli nedlagt, ble norske elever invitert til å søke på videregående trinn. Det eneste som krevdes var at elevene hadde fransk fra ungdomskolen. Dette var nødvendig siden all undervisning foregikk på fransk.

I dag har skolen mellom 60 og 70 elever, både franske og norske. Det er barnehage for barn mellom tre og seks år, og skole fra første klasse på barneskolen til og med første trinn på videregående.

Skolen er selvstendig, i motsetning til Fransk – norsk kultursenter som ligger under den franske ambassaden, men den har et nært samarbeid med kultursenteret. Mediateket blir flittig brukt, og i tillegg bruker elevene senterets lokaler til å stille ut kunst de lager på skolen.


1Mission Laïque Française er en organisasjon som driver skoler utenfor Frankrike hvor store franske firma opererer. Formålet er å spre fransk språk og kultur ved å oppmuntre til dialog mellom kulturer. Minestère des Affaires Ètrangères.

Publisert 3. august 2018   •   Oppdatert 21. oktober 2020
© Norsk Oljemuseum
close Lukk

Fransk kultur får fotfeste

person Trude Meland, Norsk Oljemuseum
Fransk-norsk kultursenter i Stavanger er det eneste i sitt slag utenfor hovedstaden. Senteret ble etablert for å fremme kulturell og språklig utveksling mellom Norge og Frankrike gjennom informasjon, undervisning og kulturelle samarbeidsaktiviteter. Det bidrar til en rik formidling av kunstutstillinger, musikk og andre kulturaktiviteter.
— Lite Eiffeltårn. Foto: Fotografierende fra Pexels
© Norsk Oljemuseum

Som andre kultursentre utenfor Frankrike, er senteret i Stavanger tilknyttet den franske ambassaden. Men til forskjell fra alle andre kultursentre, har det fransk-norske kultursenteret i Stavanger innført en form for bilaterale forbindelser. Senteret har som oppgave ikke bare å gjøre Frankrike og det franske språk bedre kjent i Stavanger, men også å gjøre Stavanger og Norge bedre kjent for franskmenn.

Kultursenteret ble innviet med brask og bram i 1981. Blant de tilstedeværende i Kongsgaten 54 var kirke- og undervisningsminister Einar Førde, Stavanger-ordfører Arne Rettedal, den franske ambassadør Pierre Dessaux og administrerende direktør i Elf Aquitaine Norge Pierre Chouzenoux. Jacques Blanc, gjesteforeleser ved Rogaland Distriktshøgskole, i dag Universitet i Stavanger, ble leder, og Nora Smedvig assistent. Det hadde tatt mindre enn ett år fra senteret ble påtenkt, til det sto ferdig.

Etter to års drift, ble lokalene i Kongsgaten for små, og det ble tatt i bruk en tredje etasje. I 1989 flyttet senteret til Løkkeveien. Der disponerer det moderne lokaler med konferanserom, klasserom, mediatek og filmrom. Det nye bygget ble bekostet av Elf, nå Total. Selskapet bidrar også med en årlig driftsstøtte til senteret.

I følge daglig leder Marc Ordaz, har senteret et unikt samarbeid med Total og kunne ikke eksistert uten støtten fra oljeselskapet. Senteret har en kontrakt med Total på tre år om gangen. «Total sin støtte viser den franske mentaliteten» sier Ordaz. «Det viser hvor viktig kultur er for Frankrike og franskmenn.»

I dag har senteret tre fast ansatte og 12 innleide lærere. Senteret har tre satsningsområder. Det første er kulturutveksling. Senteret har et stort kulturprogram, med arrangementer for å fremme den franske kulturen. Det andre er hjelp til studier i Frankrike. Hvert år deles det ut stipender til elever i siste år på videregående skole som vil ta et ekstra studieår i Frankrike. Senteret har kontakt med fem universiteter i Frankrike, som de sender studenter til. Den siste og største oppgaven er språkkurs i fransk. Det arrangeres språkkurs på alle nivå, fra nybegynner til avansert konversasjonsspråk. Mange ansatte i Elf/Total og deres familier har fått gleden av å lære fransk på senteret.

Publisert 8. august 2018   •   Oppdatert 21. oktober 2020
© Norsk Oljemuseum
close Lukk

Klubbsystemet

person Trude Meland, Norsk Oljemuseum
Klubbsystemet i Elf er noe utenom det vanlige. Få bedrifter har hatt et så variert tilbud av sosiale aktiviteter for sine ansatte og deres familier. Allerede de første franske ansatte i Norge organiserte rundt 1970 en egen klubb med en liten klubbkasse, bibliotek og filmvisninger. De norske ansatte var selvsagt invitert.
— Første seilbåt i Elf båtklubb "Albin Vega" 1977. Foto: Elf Aquitaine Norge A/S/Norsk Oljemuseum
© Norsk Oljemuseum
Klubbsystemet, økonomi og samfunn,
Elf bridgeklubb i kantinen. Foto: Elf Aquitaine Norge A/S/Norsk Oljemuseum

Det var en god måte å føre franskmenn og nordmenn sammen på. Klubben fungerte som en brobygger mellom nasjonaliteter. Elf tok klubbsystemet med seg fra Frankrike. I Frankrike var det påbudt for bedrifter å sette av en viss prosent av lønnsbudsjettet til sosiale formål, såkalt Comité d’Entreprise. Våren 1974 tok frankmennene i selskapet med direktør Paul le Rest i spissen, initiativ til å innføre det franske klubbsystemet i Norge på mer formell basis. I januar 1975 var Elf Norge Club en realitet. Den skulle støtte og fremme sosiale fritidsaktiviteter for de ansatte i selskapet, familiene deres, knytte de ansatte til selskapet og skape et godt arbeidsmiljø. Initiativet ble godt mottatt og på slutten av 1980-tallet var praktisk talt alle ansatte med i en eller flere klubber. De mest populære var hytteklubben, kunstklubben, tennisklubben, idrettsklubben, rideklubben og båtklubben. Klubbsystemet var med på å skape den særskilte Elf-kulturen. Prosjektet var så vellykket at andre selskap tok etter.

Klubbsystemet, økonomi og samfunn,
Hytte på Sinnes i Sirdal for ansatte i Elf som er medlem av Elfs hytteklubb. Foto: Elf Aquitaine Norge A/S/Norsk Oljemuseum

Enkelte klubber hadde karakter av å være ferieklubber som appellerte til enkeltfamilier. Dette gjaldt bl.a. Elf Norge Boat Club. I følge vedtektene var målet med båtklubben å oppmuntre medlemmene og deres familier til å ta del i og lære å like seiling, være ute i båt og tilhørende aktiviteter. Medlemskapet var gratis, men man måtte betale en liten sum for bruk av båtene. Forskjellige båter ble kjøpt inn; motorbåter, livbåter, seilbåter osv. Klubben arrangerte også navigasjonskurs. Elf Windsurfing Club disponerte både brett og våtdrakter. En annen av ferieklubbene var Elf Norge Cottage Club. På Stjernarøy utenfor Stavanger leide klubben tre sommerhus, alle tilgjengelige for medlemmer i hytteklubben. Frivillige holdt hyttene i stand. Også på Sinnes i Sirdalen ble det kjøpt hytter. Elf Caravan Club arbeidet for å fremme interessen for campingvognferie i videste forstand, og var behjelpelig med å skaffe til veie utstyr og velegnede campingområder. Det ble kjøpt inn campingvogner og klubben disponerte en campingplass i Sirdal.

Klubbsystemet, økonomi og samfunn,
Rideklubben i Elf Norge hadde hester stallet opp på Hindal Gård på Hinna i Stavanger. I rød ridejakke sitter eieren av gården, Åse Tofte. Foto: TotalFina Elf/Norsk Oljemuseum

En annen kategori klubber var idrettsklubber. Det fantes klubber både for lagspill og enkeltmannsidrett. Elf Norge Football Club var meget aktiv. De hadde flere lag og var åpen for dem som jobbet i Elf og deres familier. Lagene stilte i flere bedriftsfotballturneringer. Også Elf Handball Club var aktiv i turneringer. Elf Norge Tennis Club hadde et samarbeid med Stavanger Tennis klubb og brukte deres lokaliteter. Frem til slutten av 1975 fikk de låne et hjørne i Siddishallen noen timer hver uke. I 1976 åpnet nye haller ved Gamlingen i Stavanger og det bedret situasjonen. Realiseringen av den nye hallen var mulig gjennom finansielle bidrag fra Elf. Elf Norge Table Tennis Club inkluderte også andre idretter som ikke hadde sin egen Elf Club. Klubben hadde lokaler i bombekjelleren i hovedbygget i Dusavik. Elf Aquitaine Golf Club holdt til på Stavanger Golfklubbs baner ved Stokkavannet. Klubben disponerte flere sett med golfkøller og arrangerte gratis instruksjonstimer. Medlemmene i Elf Bridge Club møttes også i Dusavik. Elf Orientering Club arrangerte orienteringsløp. Elf Ski Club arrangerte helgeturer, både med langrenn og alpint. Utstyr kunne leies billig. Elf Norge Riding Club var en av de største klubbene i selskapet. Klubben arbeidet sammen med Stavanger Rideklubb på Gimle gård ved golfbanen. Rideklubben eide flere hester; blant dem var Lady Elf, Delfin, Elf Galvin, Gawin og Miss Elfana pluss to islandsponnier; Peer og Paal. Elf Norge Diving Club hadde fulle dykkersett og en Zodiac gummibåt til disposisjon.

Klubbsystemet, økonomi og samfunn,
Medlem av Elf jakt & fiskeklubb på laksefiske. Foto: Elf Aquitaine Norge A/S/Norsk Oljemuseum

Elf Norge Cannon Club, eller det offisielle navnet Elf Hunting, Shooting & Fishing Club, stilte skarpskytingsgevær og pistoler til disposisjon. Miniatyr rifleskytebane ble bygget i kjelleren på hovedbygningen. Innen jakt disponerte Elf andejaktområde i Sandnes og småviltterreng på Sand. En liten plastbåt med motor og en rifle for storviltjakt var tilgjengelig. Det var også muligheter for å leie større jaktterreng. Når det gjaldt fisking, disponerte klubben fiskeplass i Årdalselven og i Ognaelven.

Elf Norge Photo Club hadde fullt utrustet mørkerom for sort-hvitt-fremkalling i Eiganesveien 21. Etter hvert fikk de også utstyr for å fremkalle fargebilder. Kjemikaliene for sort-hvitt var gratis. Medlemmene trengte bare å ta med eget papir. Elf Motor Clubs oppgave var å være en service for ansatte ved å tilby reservedeler og annet tilbehør til reduserte priser. Det ble arrangert kurs, biltesting, rebusløp og lignende. Også kurs i sikkerhet og førstehjelp ble holdt. Elf Art Club arrangerte kunstutlodning. Elf Music Club hadde et musikkbibliotek hvor medlemmene kunne låne plater og kassetter for en billig penge. Musikkundervisning ble holdt for de som ønsker å lære et instrument. Profesjonelle lærere kunne leies inn. Klubben hadde orkester og band for alle medlemmer.

Publisert 8. august 2018   •   Oppdatert 22. oktober 2020
© Norsk Oljemuseum
close Lukk

Noen inntektsgivende år

person Trude Meland, Norsk Oljemuseum
Siden starten og frem til feltet ble stengt ned i september 2004, har det fra den norske delen av Frigg blitt produsert omlag 116 milliarder m3 gass, noe som tilsvarer rundt 200 milliarder nkr i 2007 kroneverdi.
— (CC0)
© Norsk Oljemuseum

I størrelsesorden 95 milliarder nkr har gått i direkte skatter til den norske stat (2007 kroneverdi). Fra Friggfeltet med satellittfelt ble det utvunnet 190 milliarder m3 gass.

Feltet viste seg å inneholde hele 40 prosent mer gass enn antatt da produksjonen på feltet startet. 78 prosent av gassen i reservoaret ble produsert. Målsetningen fra den norske stat er at 75 prosent av gassen i et reservoar skal utvinnes, så denne målsetning ble innfridd med god margin.

Frigg har betydd mye – for Norge som gassnasjon, for norsk økonomi og for eierne. I tillegg har feltet med satellittfelt hatt stor betydning for Storbritannia. I begynnelsen på 1980-tallet dekket Frigg-gassen bortimot en tredjedel av all gass brukt på De britiske øyer. Frigg gav også et viktig bidrag til utvikling av teknologi på norsk sokkel og til norsk leverandørindustri.

Publisert 8. august 2018   •   Oppdatert 22. oktober 2020
© Norsk Oljemuseum
close Lukk

OFS blir stiftet

person Trude Meland, Norsk Oljemuseum
Operatørfagforeningens samarbeidsutvalg Ofs ble opprettet i mai 1977 da husforeningene på Ekofisk (Ekofisk-komiteen), Statfjord (Statfjordansattes Forening, SAF) og Frigg (Elf Aquitaine Norge Offshore Forening, EANOF) gikk sammen i et samarbeidsutvalg.
— OFS SKIFTET NAVN FRA OPERATØRFAGFORENINGEN FELLESSAMMENSLUTNING TIL OLJEARBEIDERNES FELLESSAMMENSLUTNING I 1980
© Norsk Oljemuseum

I vedtektene het det i § 1 at målet var: «Å skape et nærmere samarbeid mellom fagforeningene i operatørselskapene på den norske kontinentalsokkel for å koordinere saker av felles interesse ovenfor myndigheter og andre berørte parter.

Selv om klubbene hadde gått sammen i et samarbeidsutvalg fortsatte klubbene å eksistere og forbindelsen mellom dem var relativ løs. Forhandlinger om lønns- og arbeidsvilkår foregikk i det enkelte selskap. Den andre fagforeningen for oljeansatte, Norsk Olje- og Petrokjemiforbund (NOPEF), ble stiftet 31. januar 1977, og var en del av LO.

Kamp om forhandlingsrett

På slutten av 1970-tallet var inflasjonen i Norge høy, og pris- og kostnadsveksten lå langt over konkurrentenes. Nordli-regjeringen så denne utviklingen som en trussel mot norsk økonomi og grep til lønnslov i 1978. Loven ble avløst av en midlertidig lov om inntektsregulering i 1979. Det innebar en liten åpning for lønnsforhandlinger, men kun for organisasjoner med landsomfattende status. Verken EANOF, Ekofisk-komiteen eller SAF hadde status som landsomfattende og kunne dermed ikke gå inn i forhandlinger eller reise lønnskrav.

Ofs tok konsekvensen av loven. Høsten 1979 ble nye vedtekter vedtatt etter uravstemning. Hovedmålet var nå å kjempe for å bli anerkjent som landsomfattende organisasjon med rett til å forhandle om revisjon av tariffer. Arbeidet ble motarbeidet av både arbeiderpartiregjeringen og LO. Men Ofs var villig til å kjempe.

Saken ble tatt opp med Forbruker- og administrasjonsdepartementet og statsråd Sissel Rønbeck som var ansvarlig for loven, men derfra fikk de ingen svar. I januar 1980 tok Ofs medlemmene ut i en to dagers politisk streik på Ekofisk, Frigg og Statfjord, seks timer på hvert felt. De truet med storstreik hvis foreningen ikke ble anerkjent. Politikerne på borgerlig side støttet Ofs i deres krav. To dager før storstreiken skulle iverksettes, den 18. januar, ga departementet etter og anerkjente OFS som en landsomfattende organisasjon med forhandlingsrett.

Godkjennelsen var viktig. Nå kunne organisasjonen føre felles forhandlinger med operatørselskapene Elf, Phillips og Mobil. Finn Husberg, maskinsjef og operatør på Frigg og medlem av EANOF og Ofs var med på prosessen: «Vi klarte et mesterstykke da Ofs fikk forhandlingsrett. Folk mente det var en glipp fra vedkommende minister. Arbeidsgiverne var frustrert over at vi fikk det til.» I 1980 hadde Ofs mindre enn tusen medlemmer.

Streik!

Etter seieren krevde Ofs umiddelbart forhandlinger med operatørselskapene om opprettelse av ny hoved- og tariffavtale. De tre oljeselskapene og Ofs satte seg ned rundt forhandlingsbordet, men partene sto langt fra hverandre. Oljeselskapene ville ikke gå med på egen tariffavtale. Dermed var det duket for ny streik. Fra 3. juli 1980 og i ti dager stanset all olje- og gassproduksjon opp på norsk sokkel. På Frigg stanset produksjonen på norsk side av feltet, men fortsatte ufortrødent videre på britisk side. Gassen ble levert som vanlig til Storbritannia.

Streiken var lovlig, men etter ti dager intervenerte staten og bebudet tvungen lønnsnemnd. Kjennelsen fra lønnsnemnden kom 16. oktober og Ofs fikk medhold på et vesentlig punkt. Den første hovedavtalen kom i stand. Den innebar at det skulle utvikles felles arbeidstid og skiftordninger, samtidig med at Ofs ble forespeilt reelle lønnsforhandlinger kommende år. Krav om felles lønnssystem ble imidlertid ikke innfridd.

Husberg forteller om streikene på 1980-tallet: «På den tiden var det jo stort sett tvungen lønnsnemnd, tvungen lønnsnemnd, tvungen lønnsnemnd. Og vi følte nok at arbeidsgiver satt med bukten og begge ender.» Han vektlegger likevel at fagforeningen og Elf som operatør, hadde et godt forhold: «Etter konflikter og forhandlinger ble det ryddet opp. Og så var det tilbake til normalen, og ingen sure miner. Det er et viktig poeng. Fagforeningen har alltid hatt en god dialog med ledelsen i Elf.»

Husberg mener det var viktig at Frigg fortsatte å produsere også under konflikter: «Under konflikter og streiker på norsk sokkel har Frigg bare vært stengt helt ned en gang. Friggfeltet ligger på delelinjen mellom Norge og Storbritannia, og de britiske arbeiderne var ikke i streik. EANOF hadde en god dialog med ledelsen i Elf og produksjonen på britisk side ble var forhandlingskort. Samtidig mente EANOF at en tredjepart som ikke var del av konflikten, skulle bli minst mulig skadelidende. En total produksjonsstans på Frigg ville gått utover gassleveransen fra andre felt på britisk side som transporterte gassen gjennom Friggrørledningen. Ofs likte svært dårlig at hver gang det kom til konflikt, fortsatte Frigg å levere gass til engelskmennene fra britisk side av Frigg-feltet.»

Misnøyen med lønnsforholdene på norsk sokkel var fortsatt stor, særlig reagerte mange på den ulike lønnspolitikken i de tre selskapene. Phillips og Elf hadde et system hvor stillingskategori og ansiennitet bestemte lønnen, mens Mobil opererte med et system basert på minimumslønninger og personlige tillegg. Ofs ønsket å plassere de høyest betalte Mobilansatte inn i Elf / Phillips sitt avtaleverk og dermed trekke på godene fra begge system. Ofs kjempet en hard kamp for et felles lønnssystem, og høsten 1981 kom det til nye streiker. Denne gangen var de ulovlige.

Forhandlingene mellom partene kollapset og både riksmeglingsmannen, statsråden og regjeringen ble trukket inn. Plutselig brøt Mobil med de to andre oljeselskapene og ga etter for kravene. Elf og EANOF var nær ved en enighet, men da Mobil ga etter stilte EANOF seg lojalt til Ekofisk-komiteen og 27. oktober sto både Ekofisk og den norske delen av Frigg igjen stille. Produksjonen på britisk side av Frigg-feltet gikk for fullt. Etter to dager ga Elf etter og arbeidernes krav ble innfridd. Åtte dager senere var også streiken over på Ekofisk. De offshoreansatte hadde fått gjennomslag for sine krav. Det var innvilget en eventyrlig lønnsøkning. Ofs hadde gjennom aksjonene vist seg som en samlet organisasjon og en maktfaktor i samfunnet.

Lønnsoppgjøret i 1981 fikk flere konsekvenser. Oljeselskapene hadde i følge regjeringen vært for slepphente, og i desember 1981 innkalte statsminister Kåre Willoch (H) åtte operatørselskap til samtale. Det måtte bli slutt på de ulovlige streikene og den uhemmede lønnsveksten. Willoch leste opp en erklæring der det ble gjort klart at om ikke selskapene klarte å kontrollere lønnsutviklingen, ville det få konsekvenser for selskapene. Myndighetene hadde sanksjonsmuligheter i konsesjons-, skatte -, og avgiftssystemet.

Dette har i ettertid blitt omtalt som «Willoch-doktrinen». Som konsekvens av doktrinen oppsto en allianse mellom stat og selskapene. I tillegg kom Ofs inn under LO´s innflytelsessvære i de neste lønnsforhandlingene. Det ble slutt på selvstendige utspill. Innen det lønnspolitiske området var det nå LO og NAF som satt med regien. Fra 1982 ble tvungen lønnsnemnd en neste årlig affære, og med regjeringens rammebetingelser til grunn var det lite å hente for offshoreansatte i Rikslønnsnemnda.

Ny paraplyorganisasjon

Etter seirene i 1980 og i 1981 viste andre grupper interesse for Ofs. I februar 1982 ble vedtektene i fagforeningen endret. På et ekstraordinært landsmøte ble det åpnet for andre arbeidstakere på sokkelen. Ofs var ikke lengre bare en organisasjon for operatøransatte, men en paraplyorganisasjon. Navnet skiftet fra Ofs – Operatørfagforeningenes samarbeidsutvalg til OFS – Oljearbeidernes Fellessammenslutning. Under den nye paraplyorganisasjonene kom følgende forbund; Operatøransatters forbund (OAF), Rederiansattes oljearbeiderforbund (ROF), Cateringansattes forbund (CAF) og Oljeborernes forbund (OBF).

Det viste seg etter hvert at organisasjonsformen var for byråkratisk. De forskjellige forbundene var ikke godt nok koordinert. På OFS-kongressen i 1987 ble særforbundene oppløst og i stedet var det klubbene og enkeltpersoner som var medlemmer. I § 2.1 står det: «Som medlemmer i OFS kan opptas partipolitiske nøytrale og uavhengige foreninger / klubber som organiserer arbeidstakere innen oljevirksomheten offshore eller i direkte tilknytning til denne. Enkeltmedlemmer kan stå direkte tilknyttet OFS dersom det ikke er opprettet forening / klubb i vedkommendes bedrift.»

Inn i YS

I mars 1997 ble OFS det 20. forbundet i YS. Etter uravstemning viste det seg at 91,75 prosent stemte for medlemskap og bare 7,65 prosent stemte mot. Medlemmene mente at et medlemskap i YS i høyere grad ville ivareta medlemmenes interesser både på land og offshore. Selv om flertallet for innmelding var stort, var diskusjonene internt i OFS mange: «Det var en stor diskusjon internt i OFS om vi skulle søke tilknytning til en av de store blokkene. Men vi søkte medlemskap allikevel, og det forsurte organisasjonen litt. Det var en del som ville inn i LO, men flertallet ønsket YS, så ble det YS,» forteller Husberg.

OFS ga frivillig avkall på hovedavtalen fra 1981. Sammen med forhandlingsutvalget i YS startet representanter fra OFS forhandlinger om en ny avtale. Ekofisk-komiteen følgte ikke med inn i YS, men startet i forbindelse med lønnsoppgjøret i 1997 et samarbeid med NOPEF.

SAFE

På en ekstraordinær kongress 31. august 2005 skiftet OFS navn til SAFE, et fagforbund for ansatte i energisektoren til lands og til havs. Navnet er en forkortelse for Sammenslutningen av Fagorganiserte i Energisektoren. Organisasjonen har i dag over 7000 medlemmer.

Publisert 8. august 2018   •   Oppdatert 21. oktober 2020
© Norsk Oljemuseum
close Lukk