Bore- og brønnplattformen CDP1

Bore- og brønnplattformen CDP1

Opprinnelig var plattformen konstruert og bygget som en kompressorplattform for rørledningen til St Fergus i Skottland (MP1). Imidlertid havarerte understellet til boreplattformen (DP1) da den ble sjøsatt, og for å kunne levere gass til avtalt tidspunkt, måtte det finnes en annen løsning. Det ble derfor besluttet å bygge om den halvferdige kompressorplattformen MP1 til boreplattform.

Understellet med bølgebryter og det nedre dekket var av spennbetong og konstruert av Europe Etudes i Paris som konsulent for C.G.Doris-Howard. Dette var en betongplattform, men ingen Condeep. Franske ingeniører var tidlig ute med betongkonstruksjoner offshore. Den første Doris-konstruksjonen var Ekofisktanken i 1973 og den neste ble CDP1 på Friggfeltet.

Byggingen foregikk i Åndalsnes under ledelse av Norwegian Contractors.  Fra betongunderstellet gikk det 15 meter høye søyler (produsert av Steri i Ennery i Frankrike) opp til det nederste dekket som var av betong. Oppå betongdekket var det et ståldekk som var produsert av ACMC Carpiquet i Frankrike. Til byggingen av plattformen gikk det med 5.000 m³ betong og 9.000 tonn stål.

I september 1975 ble betongunderstellet slept fra Åndalsnes til Friggfeltet og satt på plass ved å senke den ned på havbunnen på 98 meters vanndybde. Deretter ble det bygget en stor heisekran på toppen av betongunderstellet slik at modulene kunne løftes om bord. Etter at alt var på plass, ble heisekranen demontert og fraktet til land. Understellet hadde et indre betongskaft på 6 meter i diameter som var omsluttet av seks celler. I dette skaftet gikk gassrørene til prosessplattformen TP1. Produksjons- og prosessutstyret ble levert av firmaene Lummus France og Comsip mens boreutstyret, som besto av åtte moduler, kom fra Saipem Drilling.

Bore- og brønnplattformen CDP1

Stigerørene fra de 24 brønnene gikk opp til brønnhodene som var plassert med 12 brønner i hver sin betongcelle hvor og boretårnet på dekket kunne skyves over hvert brønnhode. Hvert brønnhode hadde tre sikkerhetsventiler, en nedihulls sikkerhetsventil, en fjernoperert og en manuell hovedventil. Ventiltreet satt på toppen av brønnhodet.

På plattformens dekk var det plassert 18 moduler som inneholdt brønnhoder og produksjonsutstyr, prosess utstyr, strømforsyning osv. Boligkvarteret med plass til 80 personer og helikopterdekket var plassert i den nordre enden av plattformen, lengst vekk fra boretårnet. I 1984/85 ble plattformen modifisert med en ny modul til boreoperasjonene og nytt boligkvarter. Disse nye modulene ble bygget av Consafe i Sverige.