St Fergus gassterminal

person Kathryn Steenson, University of Aberdeen
Hovedfunksjonen til St Fergus var å fjerne all væske, både kondensat og vann, fra gassen, før den ble sendt videre ut i det nasjonale distribusjonsnettet.
— St. Fergus mottaksterminal. Foto: Total/Norsk Oljemuseum
© Norsk Oljemuseum

Under transporten fra Friggfeltet skilte det seg ut noe væske som samlet seg i rørledningen. Denne væsken besto hovedsaklig av lette hydrokarboner (kondensat), men det kunne også forekomme noe vann.

Terminalen i St Fergus hadde et mottaksanlegg for renseplugger. Funksjonen til disse rensepluggene var å fjerne den væsken som hadde samlet seg inne i rørledningene. Pluggene ble laget for å passe nøyaktig inn i rørledningen og ble fraktet gjennom den ved å bruke trykket fra gassen. Ved slike operasjoner kunne opp til 3500 fat væske fjernes fra hvert rør. Et annet problem med større væskeansamlinger i rør er at væskeplugger (slugs), som er en ansamling av væske som kommer støtvis gjennom rørledningen, kan gjøre store ødeleggelser på prosessutstyret i land.

St Fergus gassterminal, feltet,
Gassstrømningsdiagram gjennom St. Fergus

I St Fergus passerte gassen først en væskepluggfanger (slug catcher) som er en over 200 meter lang beholder. Deretter ble trykket redusert til 48.8 bar slik at det samsvarte med det trykket som var i fordelingsnettet til British Gas Corporation (BGC). Gassen ble så kjølt ned til minus 18ºC slik at ytterligere væske som var opptatt av gassen kunne kondensere. Etter oppvarming og filtrering ble gassen målt og overlevert til BGC. Kondensatet ble sendt til et anlegg i enten Mossmoran (Shell) eller Cruden Bay (BP).

British Gas Corporation (BGC) bygde et eget anlegg ved siden av St Fergus-terminalen som skulle sørge for at gassen ble distribuert inn i det nasjonale distribusjonsnettet. Før den ble sendt ut til forbrukerne tilsatte imidlertid BGC et luktstoff for å gjøre den sikrere i bruk.

Raten som BGC betalte var avhengig av både kvantitet og kvalitet på gassen som kom fra St Fergus. Den høyeste raten gass produsert var 80 millioner standard m³ på et døgn, men den vanlige mengden var på rundt 70 millioner standard m³ per døgn.

Gass fra flere felt

Sammensetningen av gass varierer fra felt til felt. St Fergus var bygget med tanke på å håndtere gass fra Friggfeltet. Denne gassen var så ren at den kunne sendes ut til forbrukerne uten videre behandling. I løpet av 1980-tallet ble andre gassfelt i Nordsjøen oppdaget og utbygget. Det var fornuftig å utnytte det eksisterende prosessanlegget i St Fergus istedenfor å bygge nye. I 1987 ble anlegget utvidet og modifisert for å kunne håndtere rikere (tyngre og våtere) gass fra Alwynfeltet. Inkludert i prosjektet var en utvidelse av brann «pond» (vannmagasin), ekstra underjordiske lagertanker og en nitrogeninjeksjonsenhet. Nye utvidelser ble ferdig i 1992 og i 1993 for å ta imot gass fra henholdsvis Miller og BP sitt Brucefelt. Millers anlegg var separat, mens gassen fra Brucefeltet ble prosessert gjennom fase 3-anlegget. Sammenlagt kan de tre gasslinjene ved normal drift prosessere 36 millioner standard kubikkmeter gass per døgn.

På sitt høyeste, på slutten av 1970- og begynnelsen på 1980-tallet, dekket gassen fra Frigg en tredjedel av Storbritannias forbruk. Produksjonen på Frigg stanset i oktober 2004. Terminalen i St Fergus prosesserte gass fra rundt tjue felt, inkludert Alwyn (siden 1988), Ivanhoe / Rob Roy (1989), Bruce (1990), MacCulloch (1997), Ross (1999) og Captain (2000). I 2000 dekket terminalen rundt 11 prosent av Storbritannias behov for gass. Da Heimdalgassen fra norsk sokkel kom i 2001, ble andelen nesten fordoblet.

Miljø og samfunn

St Fergus gassterminal, feltet,
St Fergus prosessflytskjema 1977 fra rapporten "Environmental impact of the terminal" ("miljøpåvirkning fra terminalen")

Med tanke på miljøinteresser gav Aberdeen County Council (fylkestinget) tillatelse til bygging av terminalen under forutsetning av at gitte forhåndsregler ble tatt for å verne miljøet. Total har fokusert på å gjøre minst mulig inngrep i naturen. Denne holdningen har blitt en del av kulturen på St Fergus. Etter rørledningene var lagt på land, ble sanddynene gjenoppbygget og ny vegetasjon plantet. I større skala fikk dette betydning for hvordan myndighetene forholdt seg til landutvikling. Myndighetene overveiet stadig oftere miljøpåvirkninger når det tok stilling til planlagte utvidelser. Sanddynekomiteen, som hadde sitt utspring på universitetet i Aberdeens miljøengasjement rundt byggingen, møtes to ganger i året for å overvåke tilstanden til sanddynene. Total har blitt gitt ISO 14001, en internasjonal standard, for sitt arbeid med å minimere ødeleggelsene og verne området ved  St Fergus.

Det miljømessige initiativet inkluderer planting av 2000 løvtrær i 1991 og omfattende gjenvinningskampanjer. St Fergus gassterminal holdt arrangementer med lokalsamfunnet og holdt åpne dager for familiene til de ansatte og for barneskoleelever. De har også bygget forsamlingshus i St Fergus og bowling green (arena for et gammelt engelske kulespill). I 2006 ble Total tildelt Melville Watson Corporate Award for veldedighetsinnsamling, som en påskjønnelse for selskapets støtte til veldedighetsorganisasjonen «Voluntary Service Aberdeen».

Link: Frigg UK 30 years on

Publisert 14. september 2018   •   Oppdatert 30. september 2020
© Norsk Oljemuseum
close Lukk

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *