Kompresjon
Gassturbinene ble levert fra United Technologies Int. og kompressorene fra Alsthom Atlantique. Kompressorenhetene besto av en sugetank der enda flere væskedråper ble fjernet, en kompressor som var drevet av en gassturbin og en varmeveksler som kjølte ned gassen. Gassen ble sugd inn i kompressoren der trykket ble øket til 153 bar. I enhver gass som komprimeres øker temperaturen og derfor ble gassen ut fra kompressoren kjølt ned i en gasskjøler fra 95°C til 50°C. Kjølemediet var vann.
Operatør kompressor
Helt fra starten av driften på Frigg så Elf at det naturlige trykket i brønnene ville synke og det ville bli nødvendig med et kompressoranlegg for å opprettholde trykket slik at kravene om leveranse til B.G.C. kunne imøtekommes. Det ble valgt kompressorer av typen Alsthom Atlantic type BCL 607 og Nuovo Pigoneturbiner.
18. august 1981 kom den første generatoren «B» i drift. Egne operatører fikk ansvaret for kompressoranlegget. En av dem var Finn Husberg: «En gjeng reiste til Italia og fikk omvisning [på Technip som laget Pigone turbinene]. Jeg kom litt sent med i bilde og angret litt på det i ettertid. Disse store gasskompressorene og to jetmotorer, samme type jetmotorer som henger under en jumbojet, ble montert. Jetmotorene yter 37000 hestekrefter pr. stykk. Så vi hadde virkelig noe å sparke av gårde med. Når det sveiv så mange hestekrefter buldret det godt.»
Kompressorene ble installert for å kontrollere trykket på gassen som skulle sendes til St. Fergus. Etter gassen ble renset for kondensat og noe av vannet i separatoren, gikk den videre til kompressoren. Det ble bygget et eget kompressorkontrollrom på TCP2 rett ved siden av kompressorutstyret. Kompressorene ble styrt derfra, og startet og stoppet. Herfra kunne også alarmer observeres. Fra kontrollrommet på QP kunne kompressorene kun overvåkes via alarmer og observasjon. I tillegg til selve kompressorene var det en del annet utstyr som var nødvendig for å drive selve kompressorene. Tre store turbiner, jetmotorer skulle drive kompressorene. Bare to av dem var i bruk, mens den tredje var i reserve. Ellers trengtes kjølepumper og brenngassystem, et system hvor gass blir tatt ut av egen produksjon for å brukes som drivstoff til turbinene. For å drive dette anlegget trengtes egne folk. Operatører som tidligere hadde vært prosessoperatører på boreplattformen eller i prosessen på TCP2, fikk opplæring og ansvaret for kompresjonen. Operatørens oppgave var å sørge for en stabil drift av hele kompresjonsanlegget. Mye av operatørenes tid gikk med til å justere trykket, drive enkelt vedlikehold av ventiler og ta tester av for eksempel brenngassen. Men alarmer kunne gå. Finn Husberg forteller:
«Hvis vi plutselig fikk noe i prosessen som var galt, en trykkalarm som var for høy, så stoppet alt. Du kan tenke deg de store massene som er i bevegelse, den enorme energien når to slike jetmotorer på 37000 hestekrefter som har overført den energien til arbeid i kompressorene, sviver. Når disse i løpet av et brøkdel av et sekund stoppet, svingte plattformen en halv meter for å ta av energien. Det er kolossale krefter i sving. Spennende, meget spennende. Men driftskarakteristikken på kompressorene var meget god»
Vedlikehold
Kompresjon, drift,Det var operatørens oppgave å se til at driften av kompresjonsanlegget gikk stabilt. Operatøren utførte også mindre vedlikehold. Større vedlikeholdsoppgaver eller reparasjoner ble utført av vedlikeholdsavdelingen.
«Med et slikt anlegg fulgte kolossalt mye ekstra utstyr. Det var vedlikeholdsavdelingen som hadde ansvar for det. Det var de som hadde overhalinger, plukket ned motorene for oss og fikk dem transportert. Hvis jetmotoren skulle inn til overhaling til Bergen, var det folk fra Bjørge Offshore som plukket den ned og gjorde den klar for sending,» forteller Finn Husberg som arbeidet som operatør på kompresjonsanlegget.
Generelt vedlikehold av turbinene og kompresjonsutstyret var det de faste elektrikerne, instrumentteknikerne og mekanikerne som sto for.