Klikk deg gjennom bildekarusellen under oppslagsbildet.
Den viser utviklingen av Frigg-området fra år til år.

DP2 var en bore- og produksjonsplattform på den norske siden av Friggfeltet.

Byggingen av det som etter planen skulle bli understellet på den første plattformen på Friggfeltet, boreplattformen (Drilling Platform) DP1 startet sommeren 1973. Stålunderstellet skulle settes ut på feltet sommeren 1974. Det gikk ikke som planlagt.

Våren 1974 oppdaget Elf Nordøst Frigg da boreriggen "Deepsea Driller" påtraff en 60 meter tykk sone med gass, 1920 meter under havnivå.

Øst Frigg var et satellittfelt tilknyttet Friggfeltet. Det lå på 110 meters vanndyp, 18 km fra selve Friggfeltet. Utvinningstillatelsene fikk numrene 024 i blokk 25/1 og 026 i blokk 25/2 som ble tildelt i andre konsesjonsrunde i 1969 og utvinningstillatelse 112 i blokk 25/2 som ble tildelt i 1985.

Under arbeidet med å avgrense Friggfeltet og bestemme fordelingen på norsk og britisk side, oppdaget Petronord Lille-Frigg i 1975 i blokk 25/2.

Under 100 meter hav og 1800 meter overlagring ligger Friggreservoaret. På kart ligner det gassholdige reservoaret en sommerfugl.

Friggområdet ligger i den såkalte Vikinggraben, omtent midt i det som i dag er Nordsjøen. Vikinggraben er et systemet av nord-syd gående grøfter, dannet på grunn av bevegelser i jordskorpen. Her ble det for ca 50 millioner år siden (tidlig Eocen tid) avsatt store mengder sand.

Boligplattformen QP (Quarters Platform) var boligplattform for de tre sentrale installasjonene på feltet, men den var også nervesenteret for Frigg feltet med kontrollrom, helikopterdekk og telekommunikasjonsutstyr.

Elf Aquitaine Norge oppdaget sitt første oljefelt høsten 1987 ca 32 km sørøst for Friggfeltet.

I tillegg til rørledningene til St Fergus var det en rekke rørledninger internt på Friggområdet.

Den 2. april 1971 ble det startet leteboring med oljeriggen "Neptune VII". Sanden i strukturen viste seg å være så gjennomtrengelig at gassen ble vasket bort av boreslammet. Etter boringen av den første brønnen, 25/1-1 i 1971, ble det boret åtte avgrensingsbrønner fram mot 1976. I 1973 ble det gjort en detaljert seismisk undersøkelse med et rutenett 1 x 1 km over hele reservoaret.

Frigg transportsystem (FTS) er systemet av rørledninger fra Friggfeltet til Skottland. Legging av de to rørledningene med en diameter på 32'' (81 cm) var et utfordrende prosjekt. Prosjektet begynte i 1974 og var fullført sommeren 1977.

Hovedfunksjonen til St Fergus var å fjerne all væske, både kondensat og vann, fra gassen, før den ble sendt videre ut i det nasjonale distribusjonsnettet.

Lisensen for Alwyn-området ble gitt i 1965 til Total Oil Marine (33,33 prosent) som ble operatør og Elf UK (66,67 prosent). Alwyn området ligger på britisk sektor i Nordsjøen 160 kilometer øst for Shetland, 440 kilometer nord-øst for Aberdeen og 110 km nord for Frigg.

Den 28. mars 1974 ble gassfeltet Odin oppdaget i blokk 30/10 mellom 1997 og 2067 meter under boredekket på riggen "Drillmaster". Blokken ble tildelt Esso i andre konsesjonsrunde i 1969 og utvinningstillatelsen fikk nummer PL030. Esso var 100 prosent rettighetshaver.