Odin

person Harald Tønnesen, Norsk Oljemuseum
Den 28. mars 1974 ble gassfeltet Odin oppdaget i blokk 30/10 mellom 1997 og 2067 meter under boredekket på riggen "Drillmaster". Blokken ble tildelt Esso i andre konsesjonsrunde i 1969 og utvinningstillatelsen fikk nummer PL030. Esso var 100 prosent rettighetshaver.
— Odin. Foto: Ukjent/Norsk Oljemuseum
© Norsk Oljemuseum

 

Odin, kart, feltet,
Odinreservoaret var en geologisk del av Friggfeltet og lå 26 kilometer nord for Frigg på ca. 100 meters vanndybde.. Leaflet | © Kartverket | Inneholder data under norsk lisens for offentlige data (NLOD) tilgjengeliggjort av OD

Odinreservoaret var en geologisk del av Friggfeltet og lå 26 kilometer nord for Frigg på ca. 100 meters vanndybde. Gassen ble transportert i rørledning til TCP2 plattformen på Frigg der det meste av behandlingen av gassen ble foretatt før den ble transportert i Friggrørledningen til St Fergus i Skottland. Gassen ble solgt til British Gas Corporation.

Odinfeltet ble regnet som marginalt, og det ble derfor lagt vekt på rimelige tekniske løsninger. Plattformen, som hadde et konvensjonelt stålunderstell med fire ben, ble konstruert av McDermott Norge A/S. Understellet ble bygget av verftet Dragados i Spania, mens plattformdekk og gassbehandlingsmoduler ble bygget ved Aker Stord Verft. Boremodulene ble bygget hos Mannesmann i Nederland og boligmodulen med 48 sengeplasser ved Nymo i Grimstad.

odin, feltet,
Rørleggingsfartøyet Semac ved TCP2. Foto: TotalFina Elf/Norsk Oljemuseum

Fartøyet «Semac I» startet å legge rørledningen mellom TCP2 på Frigg og Odin i mars 1982. Røret var 20″ i diameter, og lå for det meste udekket på havbunnen. Odinplattformen ble installert i juli 1983. Stålunderstellet stod på 103 meters dyp og veide ca 6200 tonn. Dekket og moduler med bore- og prosessutstyr, boligkvarter og helikopterdekk, veide ca 7600 tonn. Oil Industry Services (OIS) i Kristiansand koblet modulene sammen og testet at alt var i orden.

Boringen av de 12 produksjonsbrønnene startet i desember 1983 og varte til 26. januar 1985. Odinplattformen hadde eget boretårn, men var avhengig av hjelperiggen «Treasure Hunter» for håndtering av boreslam og bore/foringsrør i borefasen. I installasjons- og borefasen var det behov for 140 ekstra mann. Disse bodde om bord i «Treasure Hunter». Odinfeltet kom i drift 1. april 1984 så snart den første brønnen var klar til produksjon.

Odinfeltet ble stengt ned den 1. august 1994 etter ti års produksjon. Da hadde 27,3 milliarder standard kubikkmeter gass og 200 000 standard kubikkmeter kondensat blitt produsert og solgt til British Gas Corporation. I 1996 bygde Aker Stord et av verdens få spesialanlegg for resirkulering av plattformer. Odinplattformen ble demontert av Aker Maritime i 1996/97 og skipet til Stord. Det var den første komplette produksjonsplattformen som ble fjernet fra norsk sokkel. Ved demonteringen ble 98 prosent av plattformen resirkulert.

Publisert 14. september 2018   •   Oppdatert 1. oktober 2020
© Norsk Oljemuseum
close Lukk

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *