Operasjon Nordsjøen

Det franske statlige oljeselskapet BRP (senere kalt Elf) opprettet en komité for dokumentasjon og informasjon om petroleum (CEDIP) med Michel Tenaille som president. Tenaille opprettet et underselskap som fikk navnet «Opération Mer du Nord» eller «Operasjon Nordsjøen».[REMOVE]Fotnote: Som en del av «Operasjon Nordsjøen» opprettet BRP i 1957 et norsk datterselskap som fikk navnet Petropar.

Selskapet skulle gjøre aeromagnetiske undersøkelser i Nordsjøen, noe som kunne gi en pekepinn om det var mulig å finne olje og gass. Magnetometriske målinger over sjøområdene kunne gjøres fra fly uten at myndighetene ble informert. Oljeselskapene ønsket positive indikasjoner fra slike målinger før de ville investere i seismikk som var mer kostbart, men samtidig mer nøyaktig vitenskapelig undersøkelse.

Fra juni 1962 ble det gjort aeromagnetiske undersøkelser fra kysten av Nederland, over Doggerbank, en fiskebanke i Nordsjøen øst for Nord-England, og til områdene vest for Ulafeltet som ligger ca. 280 km sørvest for norskekysten og 65 km nordvest for Ekofiskområdet.

I 1962 og 1963 ble det utført målinger fra fly over den nordlige delen av Nordsjøen, mellom Skottland og Norge. Et ombygd bombefly fløy frem og tilbake over Nordsjøen med et magnetometer om bord som registrerte den magnetiske feltstyrken i bergartene under havflaten. Ut fra dataene som ble samlet, ble det tegnet kart som viste områder under havbunnen hvor det fantes sedimenter, og tykkelsen på dem.

Det ble også gjort gravimetriske undersøkelser, det vil si undersøkelser av tyngdeforskjeller i undergrunnen. Sedimentære bergarter er som regel lettere enn andre bergarter, noe som viser igjen på gravimetriske kart. Geologer og geofysikere var på jakt etter geologiske bergarter og strukturer hvor hydrokarboner kunne være ansamlet.