Brønnvedlikehold

person Trude Meland, Norsk Oljemuseum
På Friggfeltet ble det boret 48 produksjonsbrønner, 24 fra CDP1 og 24 fra DP2.
— Det kunne være varmt å jobbe på boredekk. Bilde fra den tidligste fasen på Frigg. Foto: Elf Aquitaine Norge A/S/Norsk Oljemuseum
© Norsk Oljemuseum
Brønnvedlikehold, drift,
CDP1 Oversiktstegning, plassering av brønnene.

Boringen ble utført av forskjellige boreselskap, men ledet av boreavdelingen på land. Etter at brønnene var boret kom andre serviceselskap ut og kompletterte brønnene. De hadde spesialutstyr og satt sandfilter i bunn av brønnene og produksjonspakningen mellom brønnveggen og produksjonsrøret for å forhindre at gass strømmet mellom røret og veggen. Så ble brønnene overgitt til Elf og operatørene på bore- og brønnplattformene. I og med at gassen i Friggreservoaret var ren og det kom lite sand, gikk produksjonen jevnt. Men brønnene og produksjonsutstyret på bore- og brønnplattformen måtte likevel testes regelmessig og de trengte jevnlig vedlikehold. Vedlikeholdet av ventiltreet og produksjonsutstyret oppe på plattformen var det i første rekke det faste vedlikeholdsteamet som sto for. Elektrikere, instrumentteknikere og mekanikere var fast på plattformen. Utstyret ble testet av operatørene og hvis det ble oppdaget uregelmessigheter, ble vedlikehold tilkalt.

Brønntesting

Brønn nummer åtte, den første brønnen på Frigg Operatørene testet brønnene regelmessig. Hver brønn hadde et eget system for testing. Siden gassen fra seks og seks brønner gikk inn i et samlerør, var det vanskelig å se om alle brønnene produserte optimalt. For å se produksjonen av den enkelte brønn, ble gassen sendt inn i en egen testseparator og hvor strømningsraten ble testet. Dette ble gjort regelmessig på alle brønnene for å sikre seg at alle brønnene produserte optimalt. Hvis det ble oppdaget uregelmessigheter, ble det gjort klar for brønnvedlikehold.

Lett brønnintervensjon

Brønnen ble da overgitt til brønnavdelingen på land. Alt etter hva som var galt ble ulike serviceselskap engasjert. Det kunne være lett brønnintervensjon, light workover, som utførtes med kabel eller wirelineoperasjoner, kveilerørsoperasjoner eller korrosjonskontroll. Ved kabeloperasjoner ble en tynn kabel ført inn i brønnen for å plassere utstyr eller utføre arbeid. Det kunne gjelde setting eller trekking av brønnsikringsventilen som satt inne i produksjonsrøret, åpning eller stenging av sirkulasjonsporter, som er en ventil på bunn av produksjonsrøret som trengs for å drepe en brønn med boreslam, eller det kunne være måling av trykk eller temperatur i produksjonsrøret eller reservoaret. Kabeloperasjon kunne også brukes for å sjekke produksjonsrøret for korrosjonsskader eller til rengjøring av produksjonsrøret.

Kveilerørsoperasjoner, coiled tubing, var en annen form for brønnserviceoperasjon som serviceselskap utførte. I kveilerørsoperasjon ble det brukt glatte rør som kunne spoles sammenhengende på store tromler. Dette utstyret ble brukt til brønnrensing, brønnstimulering, fiskeoperasjoner for å hente opp utstyr som hadde falt ned i brønnen, sementeringsoperasjoner, ulike operasjoner i forbindelse med sandkontroll og ulike hjelpefunksjoner i forbindelse med produksjon.

Tung brønnintervensjon

Sand viste seg å ikke være et stort problem på Frigg. Det visste de ikke da produksjonen startet, og det ble satt en netting i bunn av brønnene for å sile ut sandkorn som måtte komme. I 1986 og 87 ble det gjort en tung brønnintervensjon, heavy workover, på brønnene på Frigg. For å utføre dette arbeidet er det nødvendig med en rigg og hele produksjonsrøret ble tatt ut. Noe av grunnen for denne brønnoverhalingen var å skifte ut nettingen. Men etter åtte år viste det seg at de så neste ut som nye. Det var så godt som ingen løspartikler eller sand som hadde satt seg fast.

Brønnhodevedlikehold

Brønnvedlikehold, drift,
Brønnhode på DP2. Foto: Total E&P Norge A/S/Norsk Oljemuseum

Også på brønnhode måtte det gjøres vedlikehold og reparasjoner. Det hendte for eksempel at hovedventilen måtte skiftes ut. Da måtte produksjonen på omkringliggende brønner stanses. Hele brønnhodet måtte fjernes, hovedventilen skiftes ut for så å sette brønnhodet tilbake på plass. Denne operasjonen var både risikofull og komplisert. I 1981 ble for første gang hovedventilen på et brønnhode skiftet ut uten at produksjonen i de nærliggende brønnene måtte stanse. Operasjonen ble utført på DP2 av britiske spesialistfirmaet McEnvoy. Oppgaven gikk ut på å reparere hovedventilen på anlegget uten å flytte på noe. Brønnhode ble åpnet der det sto og ventilen tatt ut. Det McEnvoy gjorde var å plassere de nye delene ved hjelp av et nytt mekanisk verktøy forsynt med et stempel. Det vanskeligste med denne operasjonen var å sette de nye delene på plass. Denne måten å skifte ut hovedventilen på muliggjorde fortsatt produksjon på de omkringliggende brønnene og den farefulle flyttingen av brønnhodet ble unngått.

Operasjonen krevde bare to dagers arbeid. Hvis hele brønnhodet måtte løftes ut tok det gjerne en uke å skifte hovedventilen. Resultatet med den nye metoden var at reparasjonskostnadene ble betraktelig redusert.

Publisert 13. mai 2020   •   Oppdatert 20. oktober 2020
© Norsk Oljemuseum
close Lukk

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *