Fase 1 – første gass fra Frigg

Ettersom Friggfeltet lå på grenselinjen mellom den norske og den britiske sektoren, ble det bestemt at feltet skulle utbygges med en norsk og en britisk del og at det skulle bygges ut i tre faser .

I Fase 1 ble den britiske delen bygget ut, med bore- og brønnhodeplattformen CDP1 (Concrete Drilling Platform 1), prosessplattformen TP1 (Treatment Platform 1), flammetårnet FP (Flare Platform), boligplattformen QP (Quarters Platform), en 32» rørledning fra TP1 til Skottland (360 km lang), rørledningsplattformen MCP-01 (Manifold Compression Platform 01) som lå midtveis mellom Frigg og Skottland samt ilandføringsterminalen i St Fergus. I Fase 2 ble den norske delen bygget ut med bore- og brønnhodeplattformen DP2 og prosessplattformen TCP2 og i Fase 3 ble TCP2 utvidet med kompressorer for å vedlikeholde gasstrykket fra feltet.

Fase 1

Bore- og brønnhodeplattformen CDP1 var av Doris konstruksjon. Et karakteristisk trekk ved denne konstruksjonstypen var den gjennomhullede bølgebryterveggen slik som på Ekofisk tanken. CDP1 ble bygget i Åndalsnes av Norwegian Contractors, og i september 1975 ble betongunderstellet slept fra Åndalsnes til Friggfeltet og satt på plass ved å senke den ned på havbunnen på 98 meters vanndybde. Deretter ble dekksmodulene montert. Boringen av produksjonsbrønnene under CDP1 startet i 10. november 1976.

Flammetårnet FP fungerte som en sikkerhetsventil og skulle brenne av gass i tilfelle overtrykk i produksjonssystemet. Det ble bygget i Rouen i Frankrike og installert på feltet i oktober 1975. Det ble festet til et fundament på havbunnen med et universalledd som gjorde det mulig for tårnet å bevege seg i takt med strøm og bølger.

Boligplattformen QP var nervesenteret for hele Frigg feltet med kontrollrom, helikopterdekk og telekommunikasjonsutstyr. Plattformen ble bygget i Frankrike og slept til feltet i flere seksjoner og installert i løpet av sommeren og høsten 1975. Den var klar til innflytting sommeren 1977.

Prosessplattformen TP1 var en betongplattform som lignet på Condeep, men den var konstruert av Sea Tank Company i Paris. Den ble bygget ved Ardyne Point i Skottland fra 1975 og til 1976 da den ble slept fra byggestedet, rundt nordspissen av Skottland og Shetland. Den ble satt ned på havbunnen den 5. juni 1976 på 104 meters dyp og koblet med bro til QP og rør til CDP1 og flammetårnet FP.

Total Oil Marine, med hovedkontor i Aberdeen, hadde operatøransvar både for den britiske FUKA (Frigg UK Pipeline) og den norske rørledningen FNP (Frigg Norwegian Pipeline). Rørledningene ble lagt fra Frigg TP1 og TCP2 til St. Fergus i perioden 1974 til 1977. I juni 1976 ble pumpe- og gasskompresjonsplattformen MCP-01 installert på rørledningen omtrent midtveis mellom Frigg og St Fergus i Skottland på 94 meters vanndyp. Den var som CDP1 en Doris konstruksjon av betong, men denne ble bygget i Strømstad i Sverige. Landanlegget i St Fergus(Total Journal nr. 1 1993) ble bygget for å klargjøre gassen fra Frigg før den ble sendt videre til distribusjonsnettet til British Gas Corporation. Anlegget sto ferdig i 1977.