Alarmen går!

Brannen oppsto under sveisearbeid 30 meter nede i det ene betongskaftet på prosessplattformen hvor et nytt stigerør for produsert gass og kondensat fra Lille-Frigg skulle installeres. I samme skaft gikk stigerørene for gass og kondensat fra Øst Frigg, Nordøst Frigg og Odin. Det gikk også en kabel (umbilical) fra Øst Frigg med hydraulikkolje og metanol.

Det hadde vært observert lekkasje fra metanolrørene flere ganger tidligere og i løpet av oktober måned hadde det begynt å brenne hele tre ganger. Feilene etter disse brannene var blitt utbedret. Kabelen som inneholdt ti linjer, fem for metanol, fire for hydraulikkolje og en ledig linje, ble brukt til å sende metanol som skulle injiseres i gassen på Øst Frigg og hydraulikkolje til modulene. Grunnen til lekkasjene hadde vært at små molekyler av metanol hadde trengt igjennom veggene i metanollinjene og samlet seg i kabelen.

På grunn av trykket hadde metanolen blitt tvunget tilbake til TCP2 og lekket ut i koblingsskapet hvor kabelen var klampet til en rørledning som førte opp på plattformen. Fordi sveisearbeidet for installeringen av stigerøret til Lille-Frigg skulle foregå i umiddelbar nærhet til koblingsskapet, ble det gjort omfattende sikkerhetsforanstaltninger.

Det var først montert en skjerm av stålplater som en barriere mellom sveiseområdet og metanolavløpstanken og kontrollpanelet. Så ble det lagt ut brannhemmende tepper for å forhindre gliper mellom gulvet og nedre del av brannstålskjermen. En presenning ble så hengt opp mellom koblingsskapet og sveiseområdet. I tillegg ble gulvene dekket med skum som skulle forhindre brann.

Til tross for disse omfattende sikkerhetstiltakene begynte det å brenne i presenningen. Metanolen hadde lekket ut fra koblingene mellom kabelen og rørledningen og ut i skapet. Siden metanol er tyngre enn luft hadde den ikke steget opp, men samlet seg under presenningen og blitt antent av sveisegnister. Granskingsrapporten som ble utarbeidet etter brannen, viste at presenningen som var lagt ut som en sikkerhetsforanstaltning, var medvirkende til at brannen fikk utvikle seg.

Brannvakten, som var på stedet, oppdaget først en flamme mellom presenningen og koblingsskapet som han forsøkte å slukke med skum. På samme tid kom en ny blåaktig flamme ut fra baksiden av skapet. Også denne ble forsøkt slukket på samme måte. Sveisingen var nå stanset. Plutselig slo 4 til 5 meter høye flammer opp. Presenningen som han mellom koblingsskapet og sveiseområdet begynte først å smelte, så å brenne. En brannvakt nummer to kom til. Det ble slått alarm og skaftet ble evakuert. Brannen ble definert som ute av kontroll.

For å forsøke å få kontroll over brannen, ble det spylt store mengder vann og skum ned på brannstedet fra plattformdekket, tretti meter oppe. Avstanden viste seg for stor til å gi den nødvendige effekt. Vannet hemmet flammene, men drepte dem ikke. Stor røykutvikling gjorde det vanskelig for røykdykkerne å ta seg ned til åstedet og lokalisere det nøyaktige brannstedet.

Det andre røykdykkerteamet som gikk ned, fikk lokalisert brannstedet og flammene ble redusert da de spylte vann rett på. Men straks vannet ble fjernet, slo flammene opp igjen. Et tredje røykdykkerteam fikk fjernet beskyttelsesplatene og presenningen ved hjelp av en båtshake og igjen ble det spylt vann direkte på brannstedet. Denne gangen ble brannen slukket for godt. Da hadde det gått en og en halv time siden brannen startet. Etterslukkingsarbeidet fortsatte i halvannen time til.

Det hadde raskt blitt konstatert at brannen ikke kunne spre seg og at ingen personer var fysisk skadet. Et redningshelikopter fra 330-skvadronen på Sola hadde likevel rykket ut, i tilfelle det skulle oppstå komplikasjoner. I tillegg hadde hovedredningssentralen for Sør-Norge varslet alle skip og helikoptre i nærheten om å være standby. Elf hadde sitt eget beredskapshelikopter klar til innsats og standby båten «Normand Skipper» sprøytet kontinuerlig vann på betongskaftet fra utsiden for å kjøle det ned.

Gassproduksjonen på hele Friggfeltet ble umiddelbart stanset da alarmen gikk. TCP2 ble stengt i en periode, men produksjonen på TP1 ble startet opp igjen allerede dagen etter. Utenom brannstedet i betongleggen oppsto det ingen andre skader på installasjonen.

Artikkelen er basert på granskingsrapporten som ble utredet etter brannen: Accident investigation report. Fire in column 5, nov. 10th 1992, Utgitt av Elf Petroleum norge as