Unitiseringens historie

Regelen gjorde det vanskelig med samarbeid mellom enkeltprodusenter i et reservoar, produksjonen ble ikke regulert etter etterspørsel eller med mulighet for rasjonell utnyttelse. I tillegg kom antitrustlovgivningen som forhindret at enkeltprodusenter kunne gå sammen om å utnytte et reservoar i fellesskap. Dette ble sett på som kartellvirksomhet og var ulovlig.

«Rule of capture» førte til at det ble boret langt flere brønner enn det som var nødvendig. Dette var ressurssløsing, både i økonomisk og fysisk, og det var forurensende. I tillegg førte maksimal produksjon til at de naturlige kreftene som drev oljen opp, ble tømt for tidlig. Store mengder olje ble liggende igjen i reservoaret samtidig med at gassen enten ble sluppet rett ut, eller den ble brent av i et flammetårn.

Under første verdenskrig ble det forsket på petroleumsreservoarets sammensetning, for å finne en metode for bedre utnyttelse oljereservene. Det var for lite olje på markedet til å dekke det ekstra behovet krigen første med seg, og enkelte oljemagnater og regjeringsrepresentanter mente noe måtte gjøres med sløsingen. Oljebransjen var imidlertid lite interessert.

På 1920-tallet ble det fremmet krav om bedre utnyttelse av oljeressursene og i 1924 ble «Federal Oil Conservation Board» nedsatt. Mot slutten av 1920-tallet økte bevisstheten om at gass oppløst i olje var den viktigste naturlige drivkraften ved oljeutvinning, det vil si at hvis eierne av et reservoar valgte å bygge ut og drive et reservoar som en enhet, unit, ville de i større grad gjøre bruk av denne naturlige drivkraften for olje. Begrepet unitisering ble introdusert; å utvinne petroleumsressurser i fellesskap. Verdens første unitiseringsavtale ble undertegnet i Texas i 1929 og beviste betydelige kostnadsbesparelser ved drift.
Men små og uavhengige oljeprodusenter kjempet hardt for å beholde «rule of capture», og unitiseringen vant ikke frem. På grunn av de små oljeselskapenes sterke stilling, ble det politisk umulig med tvungen unitisering, og millioner av fat med olje har gått tapt. Personlig profitt står for ofte over de samfunnsøkonomiske interesser.