Den store heltedåden

Helikopteret ble vanligvis brukt til personaltransport mellom plattformene på Frigg, men var i tillegg utrustet til redningsoppdrag. Svanhild Rolfsen, som var sykepleier på Frigg, ble med.

Svanhild Rolfsen var kommet ut på jobb samme dag. Da meldingen om ulykken kom, ble hun kalt opp på radiorommet. Ingen andre var lysten på å bli med, og Rolfsen tok ansvaret. Fiskebåten ble lokalisert 25 minutters flygning fra Frigg.

Værforholdene var tøffe. Vinden hadde en styrke på 45 knop, og bølgene var krappe. Den unge sykepleieren fikk festet stroppene, og ved hjelp av en styreline ble hun låret ned til fiskebåten. Bølger og vind tvang henne fire eller fem ganger i sjøen før hun omsider greide å klatre om bord. Redningsdrakten hun hadde fått utdelt, var altfor stor. Den var ikke laget for en liten dame, og det kalde vannet rant inn på innsiden. Rolfsen forteller selv:

«Det var stygt vær og sterk vind den dagen ulykken skjedde, 15 – 17 meter høye bølger. Det kom henvendelse fra redningstjenesten om vi kunne rykke ut med helikopter fra Frigg. En ung mann hadde fått revet av en del av det ene beinet. På veien ut til fiskebåten tenkte jeg hele tiden på hva som ventet meg da vi kom fram. Jeg var ikke redd for hva man skulle møte på fiskebåten, men man vil jo helst gjøre en god jobb og prøvde derfor å fokusere på situasjonen. Normalt blir jeg sjøsyk bare jeg tenker på båter, men jeg klarte å fokusere på pasienten og hva som måtte gjøres. Men etter at mannen var trygt oppe i helikopteret hang jeg over relingen.»

Pasienten i fiskebåten hadde fått revet av den ene leggen i en vinsj. Han hadde fått viktig førstehjelp av mannskapet på båten. Men før kunne spenne pasienten fast på en båre og heise ham opp i helikopteret, måtte hun skifte forbinding og sette en sprøyte med smertestillende. Etter pasienten var sikret oppe i helikopteret ble styrelinen igjen låret , Rolfsen fikk festet den på sin egen drakt og ble heist opp. Derfra bar rett til Haukeland sykehus hvor pasienten ble tatt imot. Klokken ti samme kveld var Svanhild Rolfsen og resten av mannskapet på Bell 212 tilbake på Frigg.

Saken vakte stor oppmerksomhet. «Etter redningen gikk det en tid, og så ble jeg tildelt et fat av sikkerhetsdirektøren, som takk for god innsats. Flere måneder etterpå, i desember 1981, ringte en journalist fra VG. Det kom massevis av avisoppslag, og jeg ble av VG kåret til «årets navn» i 1981. Deretter ble jeg tildelt Carnegies redningsmedalje i gull anmodet fra Redningsskvadronen. Det hele ble etter hvert noe slitsomt. Jeg var ikke vant til å være kjendis, og hadde ingen å spørre om råd om hvordan man skulle oppføre seg i slike situasjoner. Det var spesielt å være «kjendis» på et lite sted som Sandnes hvor alle visste hvem jeg var. I ettertid har det vært noen oppslag om dette. Blant annet arrangerte Haugesunds Avis i 1982 et møte mellom meg og han som ble reddet,» sier Svanhild Rolfsen.