Fjerde konsesjonsrundeDen andre oljekrisen

Fase 2 – den norske delen av Friggfeltet

person av Harald Tønnesen, Norsk Oljemuseum
Friggfeltet ble bygget ut i flere faser. Fase 1 var klar da den britiske delen av feltet ble åpnet i september 1977. I Fase 2 ble de norske plattformene DP2 (Drilling Platform 2) og TCP2 (Treatment Compression Platform 2) installert.
— DP2 bygges opp. Kranfartøyet ETPM i arbeid. Foto: TotalFinaElf/Norsk Oljemuseum
© Norsk Oljemuseum

DP2 var en bore- og brønnhodeplattform på den norske siden av Friggfeltet. Plattformen som hadde stålunderstell ble produsert i Frankrike, fraktet på lektere til Friggfeltet og satt på plass i mai 1976 på 98 meters dyp. Boringen startet i november 1977. I august 1978 ble de første syv brønnene åpnet for produksjon, og gassen strømmet til prosessplattformen TCP2 for behandling.

Prosessplattformen TCP2’s primære funksjon var å behandle gassen som ble produsert fra boreplattformen DP2 på norsk side på Friggfeltet. Kondensat og vann ble skilt ut og gassen tørket. Videre ble trykk og gassmengde kontrollert før gassen ble sendt i rørledningene til Skottland. Etter hvert tok den også imot gass fra satellittfeltene Nordøst Frigg, Odin, Øst Frigg, Lille-Frigg og Frøy. Sistnevnte leverte også olje. Plattformen ble bygget i Åndalsnes med Condeep betongunderstell. Sammen med Statfjord A var TCP2 den første Condeep-plattformen i norsk sektor. Plattformen ble installert i juni 1977 og satt i produksjon i august 1978.

Den norskeide rørledningen FNP (Frigg Norwegian Pipeline) som gikk fra TCP2 til terminalen i St Fergus i Skottland sto ferdig i 1977, etter at rørleggingen hadde pågått fra 1974. Den ble lagt parallelt med den britiske rørledningen som gikk fra plattformen TP1 til St Fergus. Åpningen skjedde i august 1978 i forbindelse med produksjonsstart på norsk side, fase to av utbyggingen. Ved å ha to rørledninger fikk man, på samme måte som på feltet, et dobbelt produksjons- og transportsystem. Rørledningene var begge ca. 360 km lange.

Frigg Transport System hadde en kapasitet på 12 milliarder kubikkmeter tørrgass i året, eller energimengder tilsvarende 130 TWh. Total Oil Marine UK var operatør for begge gassrørledningene. Fra 2001 har den norske rørledningen vært en del av transportsystemet Vesterled hvor Gassco er operatør på vegne av Gassled og TOTAL E&P UK er teknisk operatør.

Fjerde konsesjonsrundeDen andre oljekrisen
Publisert 3. april 2018   •   Oppdatert 30. juni 2020
© Norsk Oljemuseum
close Lukk

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *