Oljeprisfall

Det viste seg at OPEC ikke klarte å regulere mengden produsert olje. I stedet stolte alle på at Saudi Arabia skulle regulere ned sin produksjonsmengde slik at det ble balanse i markedet. Men det var grenser for hvor mye Saudi Arabia kunne redusere sin produksjon før det ble misnøye innad i landet. Hvorfor skulle bare andre land ha glede av de høye oljeprisene?

Ved midten av 1980-tallet var Saudi Arabia kommet til et punkt der landet verken kunne eller ville bære rollen som eneste markedsregulerende kraft. Saudi Arabia så seg dessuten politisk tjent med en lav oljepris. En lav oljepris ville f. eks. ramme Sovjetunionen økonomisk. Oljen sto for ca. 85 prosent av Sovjets eksportinntekter. Sovjet hadde invadert Afghanistan noe Saudi-Arabia var i mot. Også USA som var styrt av Ronald Reagan, så seg tjent med en lav oljepris. En lav oljepris ville sette fortgang på amerikansk økonomi, samtidig som det ville ramme Sovjetunionen økonomisk. Oljepriskollapset i 1986 var derfor kanskje ikke en tilfeldig og uforståelig hending, men delvis bestemt ut fra en politisk prosess. Oljeprisen sank til under 10 dollar fatet.

Å tilpasse seg en så lav oljepris ble smertefullt, ikke minst for Norge. Kostnadsnivået i oljesektoren måtte krympes. Fordelen på lang sikt var at en fant fram til rimeligere teknologiske løsninger på lete- og produksjonssiden. Seismisk informasjon fikk bokstavelig talt en ny dimensjon som følge av utviklingen innen datateknologien.

Man flyttet grenser, gikk mot større havdyp, fikk bedre styring med boreoperasjoner og enhetene for produksjon og utvinning ble mindre og mer fleksible. I stedet for bare å bygge store, dyre betongplattformer, ble det utviklet en mer fleksibel undervannsteknologi. Dette gjaldt ikke minst satellittfeltene på Frigg.