Frøy olje i produksjon

Frøy ble bygget ut med en ubemannet brønnhodeplattform, det vil si en plattform hvor brønnhodene er flyttet fra havbunnen og opp på plattformdekket. Den største utfordringen ved Frøyutbyggingen var å bygge om Frigg fra en ren gassinstallasjon til også å være et oljeproduksjonsanlegg. Ombyggingen skjedde mens gassproduksjonen på Frigg komplekset fortsatte uavbrutt. Det måtte bygges en ny behandlingsmodul på 3 400 tonn og installeres omtrent 500 tonn utstyr på TCP2-plattformen.

Frøyplattformen besto av et stål understell med fire ben og to dekk. Fire brønner ble boret av boreriggen Treasure Saga gjennom en brønnramme før plattformen ble satt på plass sommeren 1994. Deretter ble ytterligere 11 brønner boret med den oppjekkbare boreriggen Mærsk Gallant ved at boretårnet ble skjøvet over på Frøy plattformens øvre dekk.

På Frøyplattformen ble først gass skilt fra olje og vann i en separator. Gassen ble avkjølt og tilført metanol som for å hindre hydratdannelse før den ble sendt i en 12» gassrørledning til modul M35 på Frigg TCP2. Olje og produsert vann ble pumpet til den samme modulen på TCP2 gjennom en 12? oljerørledning. Vann for injeksjon i reservoaret kom fra TCP2 i en Frøy16» rørledning. Dette ble gjort for å opprettholde trykket i reservoaret.

Frøy ble fjernstyrt fra kontrollrommet på Frigg QP. Gassen gikk via rørledningen til St Fergus i Skottland. Oljen ble transportert i rørledningen Frostpipe fra Frigg til Oseberg og videre til Stureterminalen i Øygarden. Også kondensatet fra Lille-Frigg skulle gå via Frostpipe. På den måten ble investeringer og driftskostnader fordelt. Transportsystemet kom i drift 14. mai 1994 da produksjonen på Lille-Frigg ble startet. Ordinær produksjon fra Frøy startet den 15. mai 1995.

Det var til dels betydelige produksjonsproblemer på Frøy. Det skyldtes høy vannproduksjon som førte til dårlig løfteevne i brønnene, samt avleiring i brønnene på grunn av sjøvann fra vanninjeksjonen.