Yom Kippur og oljekrise

Årsaken til krisen var krigen som brøt ut mellom Israel og nabostatene på Israels mest hellige dag, Yom Kippur. Israel hadde siden opprettelsen i 1947 vært i konstant konflikt med sine arabiske naboer, og 6. oktober 1973 brøt den fjerde krigen løs.

Israel kom i krig med Egypt, Jordan og Syria. USA støttet Israel med militært utstyr. Organisasjonen av oljeeksporterende land, OPEC, valgte for første gang å bruke oljen som politisk våpen mot stater som støttet Israel politisk og militært.

Tiltakene omfattet både en nedskjæring av produksjonen, med eksportforbud overfor enkelte land, og en betydelig økning av råoljeprisen. Hensikten var å påvirke industrilandenes politikk i Midtøsten. Land som ikke støttet Israel skulle få all den oljen de ønsket.

Det gjaldt blant andre Storbritannia og Frankrike. Andre land, blant andre Norge, skulle få redusert sine leveranser med fem prosent i måneden. Mens USA og Nederland, som støttet Israel, ikke skulle få olje i det hele tatt.

Aksjonen fikk alvorlige konsekvenser for industrien og oljemarkedet i hele den vestlige verden. De oljeimporterende land sto splittet tilbake, men klarte etter en stund å samle seg i en egen organisasjon IEA (Det internasjonale energibyrået).

Innstrammingene i oljesalget førte til at oljeprisene økte drastisk. Like før jul 1973 var de kommet opp i 11,65 dollar fatet. Det vil si en økning på 400 prosent på tre måneder. For første gang sank verdenshandelen med olje. Nedgangen vedvarte inn i 1974 og 1975.

I denne situasjonen ble petroleumsressursene i politisk stabile områder som Nordsjøen ekstra verdifulle. Det satte fart på leteaktivitet og utbygging av olje- og gassfelt i dette området. Høyere oljepris gjorde også feltene lang mer lønnsomme enn tidligere antatt.