Boring på DP2

24 brønner ble boret med et maksimalt avvik på 45 grader. Ved revurdering av reservoaret i 1990 ble den andre boreplattformen på britisk side (CDP1) stengt, og alle brønnene boret fra DP2. Da hadde boreteknologien kommet så langt at det kunne bores horisontalt over lengre avstander.

Boreplattformen DP2 hadde et stålunderstell med åtte ben som var pælet fast i havbunnen. Plattformdekket med alt utstyret lå 25 meter over havflaten. Fire moduler var plassert etter hverandre på dekket. Hver modul hadde to etasjer der den nederste var for produksjon og den øverste for boremodulene.

På nederste dekk i modul 1 var brønnhodene plassert med 12 brønner på hver side av en brannvegg, og på det øverste dekket sto boretårnet. Hvert brønnhode hadde tre sikkerhetsventiler, en nedenhulls sikkerhetsventil, en fjernoperert og en manuell hovedventil. Ventiltreet satt på toppen av brønnhodet.

I modul 2 ble gassen fra brønnhodene den første tiden renset for å fjerne vann, kondensat og sand, men da det på et tidlig tidspunkt viste seg at reservoaret produserte lite vann og sand, ble dette utstyret frakoblet. Mengden av gass fra hver brønn ble kontrollert med en strupeventil i modul 3 og derfra gikk gassen (som inneholdt noe kondensat) via en samleledning og til en av to 26? rørledninger for videre transport til prosessplattformen TCP2.

På det nederste dekket i modul 4 lå verksteder, transformatorer, brannpumper og instrument rom, mens det øverste dekket huset kontrollrom og kommunikasjonsutstyr. Boligkvarteret med helikopterdekk var plassert ovenpå modul 4.

I 1980 ble boligmodulen oppgradert. Den 26. oktober 2004 ble DP2 stengt ned sammen med resten av Friggfeltet.