QP tas i brukFørste kvinne offshore

Ubåter og annet skrap

person av Trude Meland, Norsk Oljemuseum
På midten av 1970-tallet kom det stadig inn klager til Fiskeridirektoratet fra fiskere som hadde fått redskaper ødelagt av skrap som lå på havbunnen. Bare i 1976 kom det inn 1200 meldinger om skader i hele Nordsjøområdet.
— Et tverrsnitt av en type VIIC U-båt. Illustrasjon: NSA (public domain)
© Norsk Oljemuseum

Særlig var det et problem at trålposer hang seg opp i ankerfester. Det ble hevdet at på enkelte felt ble fiskemulighetene redusert med 45 prosent på grunn av forsøpling. 800 av klagene gjaldt britisk sokkel. Fiskerne mente hovedproblemet var at når oljeselskapene forlot et felt, lot de forskjellig skrot og gjenstander ligge igjen på havbunnen. Fiskeridirektoratet kontaktet Oljedirektoratet, og OD utførte høsten 1976 undersøkelse av havbunnen på et område hvor oljeselskapene Esso og Elf hadde boret sine første letebrønner, vest for Egersund.

Ved hjelp av Snurre, en norskutviklet ubemannet undervannsfarkost som var beregnet på inspeksjonsoppdrag, ble det dokumentert at mye skrot fra oljeletingen lå igjen på havbunnen. OD påla oljeselskapene å rydde opp.

Oppryddingen startet sommeren 1977. Det ble benyttet såkalt skraptråling, fiskebåter trålte områdene tett og fikk med seg det som lå der. Elf nøyde seg ikke bare med å rydde områdene de var pålagt av Oljedirektoratet, men startet også en opprensking av havbunnen rundt Frigg. Oppryddingen her viste at det ikke bare var oljeindustrien som forsøplet. Minst halvparten av alt vrak og skrot som ble funnet stammet fra krigens dager. Flere forankringsinnretninger for miner, betongklosser med wire, ble lokalisert. I tillegg ble det funnet en 2000 tonns stykkgodsbåt og en mine.

Mineeksperter ble tilkalt og tok hånd om den. Det mest spektakulære som ble funnet var en ubåt som ble lokalisert på 100 meters dyp, , 2000 meter fra produksjonsbrønnen PSA i Øst Friggfeltet. Ubåten var fem meter høy og rundt 60 meter lang og var dekket med garn og trålposer. Flere teorier ble lansert om hvilken type ubåt det kunne være og hvor den stammet fra. Det ble til slutt fastslått at det var en tysk ubåt av typen 7C med kjennetegnet U-647. Båten hadde ikke torpedoer om bord og var trolig på vei fra Shetland til Tyskland da den gikk på en mine. Den hadde et mannskap på 42.

Det ble besluttet ikke å heve vraket. Båten lå i internasjonalt farvann og ble regnet som lite historisk interessant.

QP tas i brukFørste kvinne offshore
Publisert 3. april 2018   •   Oppdatert 29. juni 2020
© Norsk Oljemuseum
close Lukk

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *